KOMMENTARER

Den autoritære maten

Mat har alltid handlet om politikk og makt. Også juleribba. Nå vil en ny makt bestemme over matfatet, forkledd som livssyn og med moral og skam som virkemidler.

BÆREKRAFTIG OG BRA: Det er bøndene som for all framtid skal levere maten vår. Her på Sinsås i Trøndelag har både folk og dyr det godt. Foto: Ole Morten Melgård / Dagbladet
BÆREKRAFTIG OG BRA: Det er bøndene som for all framtid skal levere maten vår. Her på Sinsås i Trøndelag har både folk og dyr det godt. Foto: Ole Morten Melgård / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

En nasjon som ikke kan fø sine egne borgere, har i lengden liten sjanse til å overleve. Noen land er selvforsynte, andre må kombinere egen matproduksjon med import. Norge er i den siste kategorien. For tida er det overproduksjon av noen matvarer i Norge. Likevel faller selvforsyningen av mat. Korrigert for importert kraftfôr (bl.a. soya) er selvforsyningsgraden nå på 40 prosent.

Dette er uheldig av flere grunner. Det svekker matsikkerhet og beredskap. Økningen i bruk av importert kraftfôr fører også til mindre kornproduksjon, mindre grasproduksjon og fallende lønnsomhet for bøndene. Produktiviteten har økt kraftig, men bruken av våre egne naturressurser synker. Denne utviklingen er grundig dokumentert i boka «Mellom bakkar og kjøttberg. Oppskrift på en ny matpolitikk» av Espen Løkeland-Stai og Svenn Arne Lie. Den er kanskje årets viktigste politiske debattbok.

Debatten om hva vi skal spise blir stadig mer intens, men også mer løsrevet fra hva som er vilkårene for produksjon av mat i Norge. Landbrukspolitikk er blitt ei bakevje for spesialister og egeninteresser. Matpolitikken er i ferd med å bli kapret av folk som gjerne spiser en avokado fra Equador, men som betrakter ei lammesteik fra norsk fjellbeite som sluttresultatet av et drap.

BONDE-DEMO: Her demonstrerer over 2000 bønder i Oslos gater mot regjeringens jordbrukspolitikk. Video: Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer

Problemet er selvsagt ikke at noen foretrekker ren plantekost framfor et mer balansert kosthold med kjøtt, fisk og grønnsaker. Det er en grunnleggende individuell frihet som er lett å respektere. Problemet er en misjonerende veganisme som verken kan eller vil respektere andres valg. Det følger av veganismens grunnsyn, der all utnyttelse av dyr er dypt uetisk og må bekjempes.

Veganere spiser ikke kjøtt, fisk, skalldyr, egg, meieriprodukter eller honning, og unngår dyreprodukter som lær, pels, ull og silke. Mens de tradisjonelle vegetarianerne ofte valgte sitt kosthold av helsemessige grunner, har veganerne opphøyd sitt syn til en altomfattende ideologi. I 2016 ble veganisme godkjent som et livssyn av norske myndigheter. Mye av arbeidet har vært verdifullt, bl.a. når det gjelder dyrevelferd og alternativer til kjøtt. Men dette er bare steg på veien mot et samfunn der det bare finnes frie og ville dyr. Fisken i havet - Norges viktigste naturressurs - skal få svømme fritt og ikke brukes til mat.

Nå kan det innvendes at dette er å male Matfaen på veggen. Og rett nok finnes det få veganere i Norge, men retningen vokser sterkt og har betydelig innflytelse i opinionen. I land som USA, Storbritannia og Tyskland er veganerne nå så mange at det vokser fram en ny matvareindustri som bl.a. produserer kunstig kjøtt. Restaurantbransjen er allerede i endring. Her er det mye som er positivt, ikke minst utviklingen av plantebaserte måltider. Problemet ligger lenger fram: Risikerer vi en matskam som er i konflikt med den maten geografi og klima gjør det mulig å produsere i Norge?

FN har oppfordret alle land til å produsere mat basert på nasjonale ressurser. I Norge er bare tre prosent av arealet egnet til jordbruk. En tredel av dette kan ikke pløyes og egner seg derfor best til dyrehold. I tillegg kommer utmarksbeitet, der vi i dag bare utnytter ca. halvparten av ressursene. Nøkkelen til et bærekraftig og mer klimavennlig jordbruk ligger ikke i avvisning av kjøtt som mat. I forhold til både klima, kosthold og selvforsyning kan det være riktig å spise mest mulig planter og fisk, og mindre kjøtt. Fortrinnsvis kjøtt fra dyr som har spist planter i Norge, fra arealer som ikke kan brukes til å dyrke korn, frukt og grønnsaker.

En slik politikk krever en omlegging av landbrukspolitikken som begrenser bruken av importert kraftfôr, og som gjør det lønnsomt for bøndene å bruke grasressursene. Det vil innebære noe høyere priser på norsk mat, men også høyere kvalitet og bedre dyrevelferd. Det er ikke bærekraftig å beslaglegge andre lands jordbruksarealer til import i stedet for å bruke våre egne ressurser. Å erstatte alt kjøtt med proteinplanter er heller ingen farbar vei.

Forskere har dokumentert at slike planter bare kan dekke 10-15 prosent av det daglige proteinbehovet ved perfekte avlinger.

Å utpeke norske bønder som fiender i klimakampen og det grønne skiftet er et tragisk feilspor. Bøndene er allerede i gang med omstillingene. Og det er bøndene som for all framtid skal levere maten vår.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer