KOMMENTARER

Den autoritære maten

Mat har alltid handlet om politikk og makt. Også juleribba. Nå vil en ny makt bestemme over matfatet, forkledd som livssyn og med moral og skam som virkemidler.

BÆREKRAFTIG OG BRA: Det er bøndene som for all framtid skal levere maten vår. Her på Sinsås i Trøndelag har både folk og dyr det godt. Foto: Ole Morten Melgård / Dagbladet
BÆREKRAFTIG OG BRA: Det er bøndene som for all framtid skal levere maten vår. Her på Sinsås i Trøndelag har både folk og dyr det godt. Foto: Ole Morten Melgård / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

En nasjon som ikke kan fø sine egne borgere, har i lengden liten sjanse til å overleve. Noen land er selvforsynte, andre må kombinere egen matproduksjon med import. Norge er i den siste kategorien. For tida er det overproduksjon av noen matvarer i Norge. Likevel faller selvforsyningen av mat. Korrigert for importert kraftfôr (bl.a. soya) er selvforsyningsgraden nå på 40 prosent.

Dette er uheldig av flere grunner. Det svekker matsikkerhet og beredskap. Økningen i bruk av importert kraftfôr fører også til mindre kornproduksjon, mindre grasproduksjon og fallende lønnsomhet for bøndene. Produktiviteten har økt kraftig, men bruken av våre egne naturressurser synker. Denne utviklingen er grundig dokumentert i boka «Mellom bakkar og kjøttberg. Oppskrift på en ny matpolitikk» av Espen Løkeland-Stai og Svenn Arne Lie. Den er kanskje årets viktigste politiske debattbok.

Debatten om hva vi skal spise blir stadig mer intens, men også mer løsrevet fra hva som er vilkårene for produksjon av mat i Norge. Landbrukspolitikk er blitt ei bakevje for spesialister og egeninteresser. Matpolitikken er i ferd med å bli kapret av folk som gjerne spiser en avokado fra Equador, men som betrakter ei lammesteik fra norsk fjellbeite som sluttresultatet av et drap.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer