Den beste form for smiger

DAMEBLADER: Innholdet i blader for jenter og kvinner er langt mindre snevert enn det en del debattskrivere hevder.

I sommer har det på nytt blitt rettet skyts mot blader med kvinner som målgruppe, utført med bred pensel og skjæring over en kam. Ett av innleggene, «Damebladenes selvhjelpsindustri» i Dagbladet sist søndag, er skrevet av gründerne av det likestilte kulturtidsskiftet Lillit. Jeg har jobbet i magasinbransjen siden 1998, i tillegg til at jeg har jobbet i flere av landets større aviser. I dag er jeg sjefredaktør i Cosmopolitan, og har store vanskeligheter med å kjenne meg igjen i Hope og Fergestads beskrivelse av magasinbransjen, målgruppen og kvinnesynet.

FOR Å TA den krasseste påstanden først: «Det meste av innholdet i norske jente- og dameblader består av orgasmetips, sosialpornografi og sminketips for å bedre hverdagen til \'fortvilte og fortapte kvinner\'.» Det ville vært spennende å vite hva slags undersøkelser Hope og Fergestad har foretatt for å komme til en slik bastant konklusjon. Mens vi venter på dokumentasjon, vil jeg gjerne kommentere disse tre «innholdspilarene» de definerer. Orgasmetips: Ja, norske jente- og kvinneblader er opptatt av kvinnelig seksualitet. Det er vi ikke alene om. Lørdag for en uke siden, viste NRK den svært interessante dokumentaren «Klitoris - til glede og besvær», som slo fast at klitoris har vært undervurdert i medisinsk litteratur i årevis. Og at i pornoindustrien er denne viktige delen av kvinnens anatomi ikke viet noe oppmerksomhet.Mange kvinner henter informasjon om seksualitet fra kvinnebladene, og de fleste av bladene bruker ledende leger og sexologer i sine spalter for å behandle temaet på en seriøs måte. Å kalle stoff om kvinnelig seksualitet for «orgasmetips» er i beste fall en grov undervurdering av kvinner.

SOSIALPORNOGRAFI? Det fremgår ikke av debattinnlegget nøyaktig hva Hope og Fergestad mener med begrepet. Jeg antar at de sikter til kvinnebladenes artikler om norske jenter og kvinner. I Cosmopolitan har vi også slike artikler. I siste nummer skriver vi om en ung norsk kvinne som åpent forteller at hun har tatt abort. Hun lot seg intervjue fordi hun synes det er uheldig med selvpålagt taushet etter et slikt inngrep. Som om det skulle være knyttet skam til det å benytte seg av den hardt tilkjempede muligheten til å bestemme over egen kropp. Er dette sosialpornografi?Vi har også skrevet om en jente som led av PCOS i årevis før legen fant diagnosen, en jente som overlevde en trafikkulykke der flere venner ble drept, en som havnet i gjeldsklemma og en som trenger nye lunger. Alle artiklene følges av relevante faktabokser og informasjon om hva leseren kan gjøre eller henvende seg dersom hun eller noen hun kjenner opplever det samme. Er det dette som er sosialpornografi?Sminketips? Ja, magasinbransjen skriver om makeup. Og om mote. I den årlige leserundersøkelsen som Cosmopolitan foretar, kommer mote- og makeupstoffet høyt opp på listen over kjøpsutløsende innhold. Det scorer faktisk like høyt som helsestoffet vårt.For noen kvinner handler makeup og klær om å føle seg vel. Jeg påstår ikke at det er slik for alle. Og makeup-tipsene presenteres aldri som noe leseren må gjøre. Det er en veiledning til hvordan man kan legge forskjellig makeup. Jeg er helt enig med debattantene i at kvinnebladenes lesere er intelligente.Fortvilte og fortapte kvinner? Denne oppfatningen kommer igjen senere i debattinnlegget, når Hope og Fergestad skriver at det mediekonstruerte bildet av kvinner er at vi er problemorienterte. Jeg leser mange kvinneblader hver måned, og ingen av dem gir meg dette inntrykket. I Cosmopolitan er leseren definert som løsningsfokusert, på jakt etter de løsningene som passer best for henne. Vi hevder på ingen måte å sitte med en fasit. Men vi kommer med forslag, akkurat som avisene kommer med løsningsforslag til sine lesere. Blir det en selvhjelpsindustri av dette?

EN ANNEN påstand: «Damebladene sier veldig mye om hvordan vi kvinner bør være og bør tenke.» Igjen hadde det vært interessant å se dokumentasjon. Da Helen Gurley Brown ble sjefredaktør i den amerikanske (og dengang eneste) utgaven av Cosmopolitan i 1965, hadde hun hatt stor suksess med boken «Sex and the Single Girl». Der slo hun fast at det var fullt mulig å ha et aktivt sexliv uten ring på fingeren, og at single kvinner var like mye verdt som gifte.Gurley Brown skapte et magasin for kvinner som ikke bare ville defineres ut fra de til da viktigste rollene for en kvinne: Ektefelle og mor. Sjefredaktørens mantra var at kvinner fortjente å ha det godt på alle livets områder. Ja, de fortjente å finne en mann å elske og bli elsket av. Men de fortjente også en jobb de trivdes i, en lønningspose de kunne leve av, og muligheten til selv å definere hva som var et godt liv.41 år etter er dette fremdeles Cosmopolitans formel, i alle de 58 internasjonale utgavene som finnes per i dag. Deriblant den norske. Vi følger oppskriften til Helen Gurley Brown, og lager et blad for unge kvinner som allerede har et godt liv, og som ønsker å gjøre det meste og det beste ut av livet sitt. Og få lik lønn for likt arbeid.

MEN PÅSTANDEN om at «damebladene endelig og fortjent begynner å få refs» må kunne sies å være litt historieløs. Som journaliststudent i Volda i 1992 lærte jeg raskt at det var flaut å ville jobbe i magasinbransjen. Ryktet de såkalte damebladene har hatt i alle år, er ganske fornærmende mot kvalitetsjournalistikken bladene faktisk utfører, og målgruppen som leser dem.Som alle vet er kopiering den mest ærlige formen for smiger. I dag er det bare kvinnebladenes makeup-sider som ikke er forsøkt kopiert av avisene.Sommerens mediedebatt hadde vært langt mer interessant om den ikke hadde kjørt seg fast i et opptråkket spor, og dersom vi hadde behandlet hverandre med respekt - og satt oss inn i det vi uttaler oss om.Derfor skal jeg ikke uttale meg om kulturtidsskriftet Lillit. Men jeg fant en interessant historie da jeg googlet litt. Ifølge Wikipedia blir den mytiske kvinnen Lilith beskrevet i «The Alphabet of Ben-Sira» fra slutten av det første årtusenet e.K. som Adams første kone. Hun nektet å innta en underdanig rolle til Adam under samleiet - og forlangte å ligge øverst.Jeg tipper at Lilith ikke ville hatt noe imot at 5 prosent av innholdet i Cosmopolitan handler om hvordan kvinner kan ha et seksualliv fullt av nytelse.