KNEIK: «Jonas Gahr Støre må komme over frykten for EMK paragraf 8 om familiens fred, det borgerlige kjøret som kommer om angiverstat og krenkingen av privatsfæren og slugger-argumenter bygget på forfalsket familieforherligelse om at alle foreldre vil barnas beste», skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
KNEIK: «Jonas Gahr Støre må komme over frykten for EMK paragraf 8 om familiens fred, det borgerlige kjøret som kommer om angiverstat og krenkingen av privatsfæren og slugger-argumenter bygget på forfalsket familieforherligelse om at alle foreldre vil barnas beste», skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

Den beste investeringen i 2013

Vi har all kunnskapen, vi har alle pengene, men kommer fortsatt ikke de mest sårbare barna til unnsetning.

Dagsrevyen viet hele slutten av fjoråret til Barnevernet. I hver eneste sending hadde de en viktig påminning til oss alle om at mange barn i velferdsstaten faller utenfor vår beskyttelse og omsorg. Og selve brennpunktet har vært at vi må bli minnet om dette spesielt i jul- og nyttårshelga. Hva er det brennbare i det? Det er at det blir sagt med rene ord at mange barn er i spesiell risiko, og noen i direkte fare i jula, fordi de er så mye alene med familien sin.

Mens vi i året som har gått har hatt en pågående debatt om det biologiske prinsipps tyngde i barnevernet, avsluttes altså året med budskapet om at det er farlig å være barn, særlig hjemme. Er det bare et fyrverkeri? Det er det ikke. Den sentrale problematikken media hamrer på, er at barn i nød ikke blir sett og hørt.

«Politik är att vilja» er tittelen på en av statsminister Olof Palmes bøker. I boka finner vi også hans store tale om barn (1975) med de berømte ordene om at barna egentlig er den eneste praktiske tilknytning vi har til framtida. Det er selvsagt dette alt barnevern egentlig handler om, at de formative barneåra strekker seg inn i framtida fordi de legger rammene for seinere utvikling og helse. Sannheten i ordene om at «barndommen varer hele livet» er styrket hvert eneste år i de ti siste åra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den nye, forskningsbaserte kunnskapen går langs tre linjer. For det første blir det konkludert bortenfor enhver tvil at opphopning av påkjenninger gjennom barndommen øker risikoen for en rekke kroppslige og mentale sykdommer. Resultatet er ofte at de usette barna blir ekskluderte voksne med sørgelig livskvalitet. Den andre linjen starter faktisk før fødselen og handler om hjernens vekst og utvikling, også kalt «oppkobling» i det moderne dataspråket. Kognitiv nevrovitenskap er kanskje den mest ekspanderende fagkretsen som gir oss ny kunnskap kontinuerlig om hvordan erfaringene bygger hjernen. Ved grov forsømmelse det første halve leveår blir det allerede lagt et tak for seinere utvikling. Selv om de samme forskerne beskriver hjernen som plastisk med mange muligheter for å gjenopprette tapte muligheter, er budskapet blitt veldig dempet. Faktisk skriver de nå at vi antakelig har vært for optimistiske, og dermed latt tiden gå i disfavør av barnets beste. Har ikke denne alvorlige innsikten nådd politikerne, eller er det viljen som teller eller feller?

Barnepsykolog Willy-Tore Mørch. Foto: Linus Meyer
Barnepsykolog Willy-Tore Mørch. Foto: Linus Meyer Vis mer

Den tredje linjen er tilknytningens betydning for barns utvikling. Denne biologiske livsforsikringen for barna, som etableres på det tidspunkt da barnet lærer å gå, hindrer at det faller ut for stup og utsettes for farer fordi den trygge tilknytningen holder barnet i nærheten av omsorgspersonen. Når dette svikter, skapes ikke den trygge basen, relasjonen mellom barnet og omsorgspersonen kan skades og barnet kan få psykiske helseskader.

Helseminister Jonas Gahr Støre var inne på disse tema i sin kronikk i Dagbladet i desember, men det druknet i alkohol; i hans appell til alle foreldre om å drikke mindre i jula. Det er viktig nok, men helseminister Støre vet, og det er han inne på, at de fleste barn som blir skadet av å være for mye alene i familien i jula fordi foreldrene ruser seg, har et liv fylt av rus-påkjenninger resten av året også. Det vil for manges vedkommende si resten av livet. Det som vi ønsker han skal gå dypt inn i, er det faktum at vi har all kunnskapen, vi har alle pengene, men kommer ikke de mest utsatte barna til unnsetning. Anno 2013 vet vi ikke hvordan vi skal gjøre det.

Psykolog Magne Raundalen. Foto: Jon Terje H. Hansen
Psykolog Magne Raundalen. Foto: Jon Terje H. Hansen Vis mer

Han blir meget forsiktig i sin språkbruk når han påkaller vårt medmenneskelige ansvar: «Kanskje man skal ringe på døra som ikke alltid åpnes.» Hvorfor tør han ikke skrive du skal? Dette dreier seg om det vi kaller det halve og det hele barnevernet. Det barnevernet vi diskuterer hele tiden er det offentlige. Det er selvsagt mer enn det halve barnevernet, men tillat oss for anledningen å kalle det sivile barnevernet for den andre halvdelen. Det sivile barnevernet er du og jeg. Først og fremst som slekt og venner på besøk hos dem vi kjenner. Du trenger ikke ringe på. Døra til det skrekkelige nyttårsselskapet ble åpnet for deg, og det var fakler utenfor som ønsket deg velkommen! Du kan gå tilbake i morgen. Du vet godt at det ikke handler om et enkelt juleselskap, men mye juling resten av året. Du skal snakke med dem om at du går til barnevernet.

Vi etterlyser politisk vilje og mot til aktivt å mobilisere og ansvarliggjøre det sivile barnevernet. Det må politikk til for å etablere en mental avvergeparagraf i den norske folkesjela. Og man må ville det ganske sterkt fordi «man», du Jonas Gahr Støre, må komme over frykten for EMK paragraf 8 om familiens fred, det borgerlige kjøret som kommer om angiverstat og krenkingen av privatsfæren og slugger-argumenter bygget på forfalsket familieforherligelse om at alle foreldre vil barnas beste.

Følg oss på Twitter

«Barnevernminister» Inga Marte Thorkildsen er både våken og modig. I likhet med forgjengere vil hun at barnevernet skal være forskningsbasert og bygge på samlet, solid erfaringskunnskap. Hun er fullstendig klar over behovet for beskyttelsen av det mest formbare som finnes: barnets hjerne i vekst og utvikling. Hun har tatt skikkelig tak i det organisatoriske og fått økte ressurser til det kommunale barnevernet og i forskningsbasert dialog klaret opp i mange av kollisjonspunktene til det statlige.

Det hun trenger er å overbevise dem og velgerne om at det ikke dreier seg om økte utgiftsposter på statsbudsjettet. Den mest lønnsomme investering en nasjon kan gjøre er penger for å beskytte og fremme barns kognitive utvikling, også kalt skolehjernen, fordi den skal hjelpe dem gjennom det ubarmhjertige, men uunngåelige utdanningssamfunnet. Og først og fremst skal barn ha det bra fordi de er barn.