ARBEIDS- OG SOSIALMINISTER Robert Eriksson (Frp) mener at 650.000 mennesker står «utenfor arbeidslivet» etter åtte år med rød-grønn regjering. Stemmer det? Foto: Dagbladet.
ARBEIDS- OG SOSIALMINISTER Robert Eriksson (Frp) mener at 650.000 mennesker står «utenfor arbeidslivet» etter åtte år med rød-grønn regjering. Stemmer det? Foto: Dagbladet.Vis mer

Den blåblå regjeringen mener at 650.000 mennesker står «utenfor arbeidslivet»

Men hvem er de egentlig?

Meninger

Den 1. mai gjentok Per Sandberg påstanden om at «godt over en halv million som står utenfor arbeidslivet i Norge etter åtte rødgrønne år». Tidligere har blå politikere fortalt at det dreier seg om 800.000, så 700.000 og nå 650.000 som «står utenfor arbeidslivet».

Hvem disse er, var uklart, før arbeidsminister Eriksson fortalte det i et svarbrev til stortingsrepresentant Anette Trettebergsstuen (A): «Tall fra NAV viser at i 2013 var det 641.000 mottakere fordelt på ulike stønader; dagpenger (53.685), sykepenger (115.689), arbeidsavklaringspenger (165.903) og uføretrygd (305.886).»

Disse tallene er altså grunnlaget for arbeidsminister Eriksson og resten av høyresidens påstand om at 650.000 mennesker er «utenfor arbeidslivet», mennesker som altså egentlig burde vært i jobb.

I 2013 mottok 53.685 dagpenger, altså arbeidsledighetstrygd. Men de fleste av disse er i jobb igjen i løpet av noen uker eller måneder. I 2014 var 7000 langtidsledige, dvs. helt ledige i mer enn ett år. Men er det riktig at resten - 45.000 personer på vei fra en jobb til en annen, er «utenfor arbeidslivet»?

Det var 115.689 som mottok sykepenger. Men er fravær på grunn av benbrudd eller influensa å være «utenfor arbeidslivet»? De fleste er jo tilbake på jobben etter noen uker. At man mottar sykepenger er jo nettopp en bekreftelse på at man har en jobb.

Av de vel 160.000 på arbeidsavklaring er ca. 30.000 i arbeid mens de mottar stønad. Mange som mottar arbeidsavklaringspenger har en arbeidsgiver de skal tilbake til, og 20 prosent er tilbake i arbeid innen ett år.

Den største gruppen av de 650.000 som omtales som utenfor arbeidslivet, er de 305.000 som mottar uføretrygd. Men 50.000 av disse kombinerer jobb og trygd. Disse står ikke «utenfor arbeidslivet». Eller regnes nå alle som jobber deltid som «utenfor arbeidslivet»?

Det er også urimelig å antyde at de øvrige 250.000 alle har en restarbeidsevne som kan gjøre dem i stand til å jobbe. Her er det en overvekt av eldre. Hadde pensjonsalderen i Norge vært like lav som i de fleste andre land i Europa, så ville svært mange av de norske uføretrygdede vært alderspensjonister. I Norge er det også meget høy deltakelse i arbeidslivet - også av kvinner. Det betyr at de opparbeider trygderettigheter; det skjer ikke i land med mange hjemmeværende.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook