STOLT: I disse dager feires Oslo Pride for 36. gang. Mange deltar, men få kjenner den dramatiske historien bak den første paraden. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
STOLT: I disse dager feires Oslo Pride for 36. gang. Mange deltar, men få kjenner den dramatiske historien bak den første paraden. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Pride:

Den blodige historien bak Pride

Hvordan et masseslagsmål på en mafia-eid homobar kickstartet en bevegelse.

Fra 22. juni til 1. juli feires Oslo Pride for 36. gang. Pride-festivalen i hovedstaden var den første i Norge, 12 år etter de første Pride-paradene i USA.

- Pride er en «merkevare» etter hvert, sier seniorkonsulent Bjørn Andre Widvey i Skeivt arkiv ved Universitetet i Bergen til Dagbladet.

Han sier de første politiske markeringene for homofiles rettigheter i Norge fant sted i Bergen allerede på 1970-tallet.

- Det gikk et lite tog over Bryggen med plakater som krevde rettigheter. De var forkledd som en kinesisk drage med «tusen» bein, slik at de aller fleste skjulte ansiktene sine.

Dramatisk historie

De fleste vet at Pride er en årlig feiring av lesbiske, homofile, transpersoner og andre LHBTQ+-personer (lesbiske, homofile, bifile, transkjønnede, Queer, med fler.)

Færre kjenner derimot til den blodige historien bak de første Pride-paradene i Los Angeles og Chicago i 1970, som ble avholdt som en minnemarkering for det såkalte Stonewall-opprøret.

Forbudt

I 1960-tallets USA var homofili fortsatt ulovlig i 49 stater. I New York var enhver form for «homofil atferd» - som å holde hender eller kysse noen av samme kjønn - straffbart, og politiet kunne arrestere folk for å gå kledd upassende (loven krevde at alle hadde på seg minst tre «kjønnspassende» plagg.)

Artikkelen fortsetter under annonsen

HEDRET: Politiet i Miami har offentliggjort flere videoer fra da fire menn gikk til angrep på et homofilt par under Pride-feiringa i byen i april. Helmut Muller Estrada, som var vitne til det hele, har senere blitt hedret for sin innsats som førte til at fire menn nå er anholdt av politiet. Video: WSVN, Miami Beach Police Vis mer

Loven forbød også å servere alkohol til homofile. Alkoholloven ble endret i 1966, men homofili var fortsatt ulovlig, og politirazziaer var derfor vanlige på kjente samlingssteder for homofile.

Forbudet gjorde at homobarer ble viktige fristeder for mange, men det pirret også interessen til en organisasjon som hadde gjort det til sin nisje å tjene penger på forbud: den italiensk-amerikanske mafiaen.

Mafia-eide homobarer

I 1966 kjøpte tre medlemmer av den beryktede Genovese-familien klubben Stonewall Inn for 3 500 dollar, og startet homobar i lokalene.

Klubben ble registrert som en privat «bottle bar», og medlemmer måtte skrive seg inn i et register for å opprettholde fasaden av en eksklusiv privatklubb. Familien eide også flere andre homobarer i Greenwich Village-området.

Klubben hadde verken skjenkebevilling, nødutganger eller innlagt vann (politiet ble rutinemessig bestukket og glass ble vasket i baljer) og mafiaen trakasserte og utpresset flere av de mer velstående gjestene. Likevel ble Stonewall Inn raskt et av de viktigste samlingsplassene for homofile (hovedsakelig menn) i New York.

Klubben ønsket velkommen de som ble undertrykket og sett ned på selv i homomiljøene: transpersoner, drag queens, utpreget feminine menn og unge prostituerte.

Med et to etasjers dansegulv og pulserende diskolys var den en av få klubber som tillot dansing (som tro det eller ei var ulovlig på de fleste andre klubber). Klubben var også et tilholdssted for flere homofile ungdommer som var hjemløse eller hadde rømt hjemmefra.

Opptøyene

Fordi politiet angivelig var i lomma på mafiaen, ble klubbens ledere ofte tipset før en razzia fant sted. Men ikke 28. juni, 1969. Klokka 01. 20 om morgenen tok ni politimenn seg inn i lokalene med en ransakelsesordre. De forsøkte å arrestere 13 gjester, og transpersoner og menn i kledd i drag ble forsøkt tatt med inn på toalettene for «kjønnssjekk.»

KJEMPER VIDERE: - Det er veldig mange som tror at det ikke lenger er noe problem å være skeiv, sier leder i Foreningen FRI, Ingvild Endestad. I den nye kampanjen "gåformeg" forteller norske kjendiser historien til nordmenn som fortsatt finner det problematisk å tilhøre seksuelle minoriteter og kjønnsminotoriteter. Video: Foreningen FRI. Vis mer

Men denne kvelden hadde klubbens gjester fått nok. De nektet å samarbeide, og flere begynte å gjøre motstand. Etter hvert brøt det ut slåsskamper mellom politiet og gjestene.

I mellomtida begynte folk å samle seg på gata utenfor. På kort tid hadde flere hundre mennesker fra nærområdet møtt opp.

Artist og homoikon Judy Garland hadde nylig gått bort, og flere «feiret» begravelsen hennes. Widvey tror dette fungerte som bensin på bålet for mange.

- De opplevde det som ekstra provoserende at politiet gikk til aksjon akkurat da, sier han.

- Garland var for øvrig en av få, om ikke den eneste, som offentlig og åpent anerkjente og omfavnet sitt homofile publikum, blant annet på amerikansk TV.

Opprørsbølge: Stonewall-opprøret sparket i gang kampen for homofiles rettigheter. En av følgene var denne konfrontasjonen i Greenwich Village i New York. Den fant sted året etter det legendariske Stonewall-opprøret. Foto: AP / NTB Scanpix
Opprørsbølge: Stonewall-opprøret sparket i gang kampen for homofiles rettigheter. En av følgene var denne konfrontasjonen i Greenwich Village i New York. Den fant sted året etter det legendariske Stonewall-opprøret. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

Vold og brann

Da en kvinne ble slått over hodet mens hun ble tatt med inn i en politibil, begynte flere å kaste flasker og andre gjenstander mot politiet. Andre presset seg forbi sperringene politiet hadde satt opp.

Politiet måtte til slutt søke tilflukt inne i klubben, sammen med et par pågrepne gjester og en skribent for magasinet Village Voice.

Mengden svarte ved å sette fyr på bygningen.

Politiet kom seg til slutt ut, og omsider klarte de å få kontroll på folkemengden. Brannvesenet slukket brannen. Men folkemengdene fortsatte å samle seg i nabolaget. På det meste var det flere tusen mennesker som demonstrerte, og protestene fortsatte helt til 21. juli.

- Ikke uten motstand

Widvey tror vi fortsatt har mye å lære av det som skjedde på Stonewall Inn.

- Jeg tenker at arven etter Stonewall i dag, som vi kan lære av, er at det alltid er de som selv har vært en minoritet i det skeive miljøet som har ledet an. De som har turt å bryte normer for kjønn, uttrykk og samlivsformer, sier han.

Han understreker at medaljen har en bakside.

- De har kanskje betalt den største prisen, annerledes og synlig, mange utstøtt fra tidlig alder. Det er derfor det er viktig å omfavne mangfoldet også i dag, og gå like stolt i paraden ved siden av en trans, drag queen, macho- eller femihomse.

- De må ikke gjemme seg, men heies fram. Jeg tror mange unge skeive i dag bare tenker at samfunnet med tiden har endret seg av seg selv. Det har ikke skjedd uten motstand. Noen gikk foran.

Han viser til at det i år er 25 år siden partnerskapsloven.

- Vi må huske at den var svært kontroversiell i sin tid.

Kilder: Skeivt arkiv, Universitetet i Bergen, Store norske leksikon og history.com