BELZEC:  Polske soldater ved minnesmerket over de døde i utryddelsesleiren. Mellom 430 000 og 500 000 mennesker, hovedsakelig jøder, ble gasset i hjel her. Foto: AP / NTB Scanpix
BELZEC: Polske soldater ved minnesmerket over de døde i utryddelsesleiren. Mellom 430 000 og 500 000 mennesker, hovedsakelig jøder, ble gasset i hjel her. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Den blodige renheten

Holocaust ga det industrielle massemordet et dårlig omdømme. Men ideen om etnisk renhet har igjen vind i seilene.

Kommentar

BELZEC (Dagbladet): Egentlig er det umulig å forberede seg på møtet med en utryddelsesleir. Du kan ha lest deg opp, studert historie og politikk eller ha en doktorgrad i glass og ramme. Det som møter deg er likevel så langt fra fantasiens ytterkanter at det brennemerker din bevissthet og ditt syn på menneskene. Godhet, toleranse og mangfold stiger momentant i verdi. De blir like livsviktige som luft, vann, mat og kjærlighet. Samtidig blir ondskap, likegyldighet og alle former for politisk, etnisk eller religiøs renhet en mørkere og enda mer blytung historisk bagasje.

Den som besøker minnesmerket over utryddelsesleiren Belzec sørøst i Polen vil skjønne dette. Selve leiren er borte. Fra mars 1942 og til desember samme år ble mellom 430000 og 500000 mennesker gasset i hjel, brent og begravd i denne skogsleiren. Nesten alle var jøder. Belzec ble avviklet fordi det ikke var plass til mer menneskeaske og fordi Auschwitz kunne myrde bedre. Etter stengningen av bensinmotorene som laget den dødelige gassen, ble det brent lik i tre måneder. Så ble alle bygninger jevnet med jorda og det ble anlagt en gård over asken.

Forbrytelsen skulle glemmes. Det var nære på at morderne i SS lyktes med det. I Belzec ble alle fanger sendt rett fra togvognene til de seks gasskamrene. Bare to ofre overlevde og kunne fortelle om forholdene i leiren. Under en krigsforbryterrettssak i Vest-Tyskland i 1964, ble sju av de gjenlevende SS-vokterne tiltalt for folkemord.
Seks ble frikjent fordi de bare fulgte ordre. Den sjuende, SS Oberststurmfuhrer Josef Oberhauser, fikk fire og et halv års fengsel for medvirkning til kollektiv mord på 300 000 mennesker. Han sonet halvparten av straffen og gikk deretter tilbake til sitt nye yrke som kelner.

Minnesmerket i Belzec, i betong og med brent slagg spredt utover det som var leirområdet, har en dirrende virkning. Den forsterkes av at Belzec bare er en liten times biltur fra den vidunderlig vakre renessansebyen Zamosc som står på UNESCOs verdensarvliste. Byen er nesten ferdig restaurert, bl.a. med betydelige bidrag fra Norge. Blant bygningene er en stor og mektig synagoge. I 1921 var det over 7000 jøder i Zamosc, nesten halvparten av byens befolkning.
I dag bor det tre jøder i Zamosc. Det viser ikke bare folkemordets omfang, men også de langsiktige konsekvensene.

Holocaust kommer ikke igjen, men folkemord og etnisk rensing er stadig aktive trusler. Her er det nok å nevne Kambodsja, Rwanda og krigene på Balkan. Russlands president Vladimir Putin har aktivisert det etniske kortet som skal gi ham rett til å beskytte russere uansett hvor de befinner seg. En liknende bevissthet er en av drivkreftene bak den ytterliggående, ungarske høyrebølgen. Og vi har fenomenet i vårt eget land, bl.a. i forholdet til samer og innvandrere.

Hva er drivkreftene bak dette? I den nye utgaven av «Folkemordenes svarte bok» peker professor Bernt Hagtvet på at lengselen etter renhet er en slående side ved massemordets historie. Etnisk eller rasemessig renhet, nasjonal renhet, religiøs renhet eller politisk-revolusjonær renhet. Renhet handler om dype menneskelige behov for trygghet og identitet.
Massemord eller deportasjoner er derfor ikke utslag av manglende moral, men av en annen moral. Overgriperne utfører ikke personlige handlinger, de ser på seg som bærere av en uunngåelig historisk oppgave. Slik blir også ofrene avhumanisert. De er ikke lenger mennesker, men representanter for krefter som er fiender av staten, folket eller religionen. Morderne føler seg ikke som mordere, men har en beskyttende distanse til mordhandlingene. Denne giften blir ikke utryddet av modernitet, teknologi eller globalisering. Tvert imot.
Vår tids mordere, enten de går i uniform eller opptrer som anonyme terrorister, utnytter moderne teknikk og kommunikasjon maksimalt.

Da adelsmannen Jan Zamoyski og hans italienske arkitekt anla idealbyen Zamosc i 1580, var det en grunnleggende idé å samle mange folkegrupper innenfor bymurene. Derfor ble den et lappeteppe av polakker, armenere, jøder, tyskere, ukrainere osv.
Tanken var at det etniske mangfoldet ville skape dynamikk og rikdom. Forskjellighet ble vurdert som en økonomisk og kulturell konkurransefordel.
Den ideen er like moderne i vår tid. Som Bernt Hagtvet sier det: «I forskjellighetens fellesskap ligger menneskets enhet - og den fremste mentale beredskap mot folkemordets fristelse».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook