OPPILDET: Under første verdenskrig ble arbeiderbevegelsen radikalisert, særlig etter den russiske revolusjonen i 1917. Norske sosialister ville erobre makta, om nødvendig gjennom en revolusjonær masseaksjon. Bildet viser Vladimir Iljitsj Uljanov Lenin, (1870-1924) som taler på Den røde plass på den første årsdagen for oktoberrevolusjonen.
OPPILDET: Under første verdenskrig ble arbeiderbevegelsen radikalisert, særlig etter den russiske revolusjonen i 1917. Norske sosialister ville erobre makta, om nødvendig gjennom en revolusjonær masseaksjon. Bildet viser Vladimir Iljitsj Uljanov Lenin, (1870-1924) som taler på Den røde plass på den første årsdagen for oktoberrevolusjonen.Vis mer

Den blodrøde fare

Det ville være en overdrivelse å hevde at Norge sto på randen av borgerkrig etter første verdenskrig. Like fullt ble et militært sikkerhetsapparat bygget opp, og i det stille foregikk det en omfattende sivil opprustning. Høyresiden bevæpnet seg for å stoppe en «indre fiende»; radikale sosialister på frammarsj.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Blant de etablerte vil det alltid eksistere en frykt for at indre, «samfunnsnedbrytende» krefter skal snu seg mot den rådende orden og omkalfatre på forholdene. I norsk historie har en slik «indre fiende»-problematikk gjerne dreid seg om bevegelser som har søkt å utvide eller endre demokratiet, mot makthavernes vilje.

Men hadde opprørerne våpen til å gjennomføre en eventuell revolusjon? Rundt 1850 krevde Marcus Thrane og hans tilhengere sosiale reformer og stemmerett for alle menn. Thranittene var ikke bevæpnet, men myndighetene fryktet at de skulle bli det og sørget for å sikre de militære våpenlagrene.

Våpenmakt

Under parlamentarismestriden i 1884 ønsket venstrebevegelsen å utvide Stortingets makt, på bekostning av konge og regjering. Den var definitivt bevæpnet, gjennom den sivile skytterbevegelsen. I verste fall skulle deres våpen beskytte Stortinget mot et kupp fra kongen.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Alle abonnement fornyes automatisk når perioden utløper, men det er ingen bindingstid.
  • Fornyelse skjer til ordinære priser.(*Ukepris er 55 kr/uke)
  • Du kan si det opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn