SLÅSS MOT ASSAD:
<div>Krigere fra Shammar-stammen ved fronten i det østlige Syria. Foto: Sebastian Backhaus/NurPhoto/Scanpix NTB</div>
SLÅSS MOT ASSAD:
Krigere fra Shammar-stammen ved fronten i det østlige Syria. Foto: Sebastian Backhaus/NurPhoto/Scanpix NTB
Vis mer

Den bortglemte stammekrigen i Syria

Stammer slåss for og imot president Bashar Assad, men også innbyrdes mot hverandre. Dette er en del av krigen vi sjelden hører om.

Kommentar

Byer, regioner og provinser som Aleppo, Dara’a, Idlib, Raqqa, Homs og Hama. Assads regjeringshær og væpnede grupper som Den frie syriske hær, Den nye syriske hær, IS, Jaysh al-Islam, YPG og Jabhat Fatah al-Cham, den tidligere Nusra-fronten. Komplisert? Definitivt. Men situasjonen blir enda mer uoversiktlig fordi syriske stammer spiller en vesentlig rolle i borgerkrigen. Noen stammer slåss for president Bashar Assad, andre kjemper mot ham. Men enda oftere skjer det at stammer er splittet i minst to fraksjoner som slåss mot hverandre.

«BRIKKER på et sjakkbrett» kaller den syriske akademikeren Haian Dukhan stammenes rolle i Syria-krigen. I en artikkel publisert av det journalistiske nettverket Hate Speech International argumenterer han for at stammenes betydning i den blodige konflikten er sterkt undervurdert. Og han har rett.

Det nytter ikke å analysere konflikter i Midtøsten uten at man kommer inn på stammer og klaner. Syria er intet unntak.

GJENNOM HELE historien har det som er dagens Syria vært et stammesamfunn. Under Det osmanske riket hadde stammene stor grad av frihet, så lenge de betalte sine avgifter til sultanene i Istanbul. Stammene lå ofte i strid med hverandre, men den store demografiske endringen kom for et par hundre år siden da to store stammer, Shammar og Aneza, kom fra området som i dag er Saudi-Arabia. Noen av disse brakte med seg den islamistiske wahabitt-tradisjonen til Syria. Dette er en av årsakene til at den såkalte islamske staten, IS, har støtte blant en del syrere, ikke minst på landsbygda og i ørkenområder. Her finner man også noe av grunnen til Saudi-Arabias støtte til syriske opprørsgrupper.

80 prosent av Syria er ufruktbart land, og rundt ti prosent av befolkningen er beduiner. Bashar Assads far, Hafez, allierte seg med stammeledere, såkalte sjeiker og ga dem store privilegier. Da Bashar tok over i år 2000, fortsatte han denne linja, men han neglisjerte også folk på landsbygda. Det førte til økt fattigdom og større arbeidsløshet. Ifølge Haian Dukham var dette hovedårsaken til at det væpnede syriske opprøret begynte ved den sør-syriske byen Dara’a i 2011. Og det var i utgangspunktet en kamp mellom utkanten og de store byene, mellom sentrum og periferien, for å bruke Johan Galtungs terminologi. Her spilte stammesystemet en stor rolle.

UNGE MENN tok til våpen, og det ble ofte en splittelse mellom dem og tradisjonelle, eldre stammeledere. Mange stammer ble splittet. De unge opprørerne dannet militsgrupper som i begynnelsen kjempet lokalt og for seg sjøl. Det tok imidlertid ikke lang tid før både Assad-regjeringen og de store syriske opposisjonsgruppene fridde til disse militsene, gjennom pengegaver, løfter om innflytelse og ved ren manipulering. Man må også være klar over at både beduiner og andre stammemedlemmer tjenestegjorde i Den frie syriske hær, der mange deserterte etter at opprøret mot Bashar Assad hadde startet. Noen offiserer av beduinslekt forlot regjeringshæren og dannet sine egne militser, ofte kalt opp etter stammen. I mange tilfeller har tradisjonelle ledere også dannet en milits under samme navn, men de slåss som regel for president Assad.

Men det var ikke bare syriske grupper som fridde til stammeopprørerne. I sør har nabolandet Jordan vært med på å bygge opp Den nye syriske hær. I nord har Tyrkia begynt å spille stammekortet i kampen mot den syrisk-kurdiske militsen YPG. Land som Saudi-Arabia, Kuwait og Qatar støtter sunnimuslimske opprørsgrupper, ofte islamistiske, mens Iran – og til en viss grad Irak – er alliert med de langt færre sjiamuslimske militsgruppene. USA og andre vestlige land har også innsett stammenes store betydning i den syriske borgerkrigen, og har fridd til Assads mer moderate motstandere.

SYRIAS FORSVARSMINISTER Fahad Jassem al-Frej tilhører Hadidiya-stammen i nærheten av byen Idlib. Han har dannet en egen militsgruppe som har hjulpet beleirede syriske regjeringssoldater med mat og annen nødhjelp. Den daværende Nusra-fronten tok stammens sjeik, Najef al-Salef, til fange i november 2013 og halshogde ham. Denne henrettelsen brukte Assad-regimet i sin propaganda – for alt den var verdt.

STAMME-MILITSER kjemper ikke bare en kamp for og imot diktator Assad, de slåss også for å sikre seg kontroll over viktige ressurser, ikke minst olje- og gassfelt. På den måten kan de forsyne stammen med mat og kjøpe våpen til sine krigere. Flere grupper har også alliert seg med IS, ikke alle av politisk-religiøse grunner, men fordi «kalifatet» i hvert fall inntil nå har rådd over store økonomiske ressurser.

-Uansett utfallet av Syria-krigen vil landets stammer spille en stor rolle i forsøket på å forsone en splittet befolkning og gjenoppbygge Syria, skriver Haian Dukhan.