RESSURSBESPARENDE:  «De siste åra har politiet utviklet forvaltningsoppgavene til et effektivt verktøy for å forebygge kriminalitet», skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB Scanpix
RESSURSBESPARENDE: «De siste åra har politiet utviklet forvaltningsoppgavene til et effektivt verktøy for å forebygge kriminalitet», skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB ScanpixVis mer

Den brede eller smale sti?

Dersom forvaltningsoppgavene legges til andre etater enn politiet, mister vi en viktig kontaktflate mot den lovlydige delen av befolkningen.

Grunnlaget for politiets framtidige organisering er i ferd med å legges. Et sentralt spørsmål det må tas stilling til er omfanget av oppgaveporteføljen politiet skal ha ansvaret for. Vi kan i den forbindelse komme til å stå overfor et valg mellom ulike modeller - eller sagt på en annen måte: En bred eller en smal sti. Som forvaltningssjefer i politiet er vi i denne sammenhengen ikke redde for å velge den brede.

Et regjeringsoppnevnt utvalg er i gang med å vurdere politiets ressursbruk og organisering. I dag gjennomfører politiet samfunnsoppdraget sitt ved en bred tilnærming med ansvar for blant annet ordens- og redningstjeneste, straffeforfølgning og forvaltningsoppgaver. Bør vi i framtida også ha en slik bred oppgaveportefølje, eller skal norsk politi konsentrere sin virksomhet rundt de tradisjonelle oppgavene som ordenstjeneste og straffeforfølgning?

I diskusjonen er det naturlig å ta utgangspunkt i hovedformålet med politiets lovpålagte oppgaver hvoretter politiet gjennom blant annet forebyggende virksomhet skal fremme borgernes rettssikkerhet og trygghet. Etter vår oppfatning er politiet best rustet til å utføre oppdraget gjennom å ha ansvaret for et bredt felt.

De siste åra har politiet utviklet forvaltningsoppgavene til et effektivt verktøy for å forebygge kriminalitet. Eksempelvis kan nevnes at våpenloven åpner for tilbakekall av våpen, og veitrafikkloven gir politiet adgang til å inndra førerkort. Ved bruk av utlendingsloven utvises kriminelle personer. Til illustrasjon uttransporterte politiet i Oslo og Hordaland i annet halvår i fjor 211 utlendinger pågrepet i de åpne rusmiljøer. Disse personene var registrert med 898 straffesaker. Gjennom kontroll av hvem som til enhver tid bør inneha tillatelser til utøvelse av diverse virksomheter, hindrer vi at kriminelle handlinger skjer. På denne måten sparer vi samfunnet for stor ressursbruk ved å unngå etterforsking og bruk av fengselsplasser. En forvaltningsmessig sanksjon, for eksempel gjennom tilbakekall av førerkort eller stenging av utested, er i tillegg ofte mer følbar enn en strafferettslig reaksjon.

Dersom forvaltningsoppgavene legges til andre etater enn politiet, mister vi en viktig kontaktflate mot den lovlydige delen av befolkningen. Denne kontaktflaten gir politiet mulighet til å bygge tillit, noe som bidrar til at publikum lettere understøtter vårt arbeid med tips i kriminalitetsbekjempelsen. Vi vil også tape samhandlingsarena med andre offentlige etater. Ikke minst bygger de forvaltningsmessige gjøremål opp om politiets sivile preg. Ved en mer rendyrket modell risikerer vi også at nærpolitimodellen må lide på grunn av reduksjon av oppgaver. Dersom politiet får færre oppgaver, mister etaten også ressurser. Det gjør oss mindre effektive i forhold til ressursutnyttelse på tvers innad i etaten. Også fleksibilitet i metodebruken mellom forvaltningssporet og straffesporet vil bli skadelidende. Det er endelig slik at de forvaltningsmessige oppgavene må løses av noen. Hvorfor endre et velfungerende system?

Den britiske parlamentarikeren Sir Robert Peel (1788- 1850) sier i den siste av sine ni «Peelian principles of policing»: «The test of police efficiency is the absence of crime and disorder, not the visible evidence of police action in dealing with it». Forebygging gjennom forvaltning tilsier derfor at politiet også i framtida bør ha ansvaret for en bred oppgaveportefølje for å løse samfunnsoppdraget best mulig. Vi velger den brede stien.

Følg oss på Twitter