Den brutale omsorgen

Forfatteren Axel Jensen er pasienten fra helvete. Lenket til sykesenga møter han byråkratiets grå konvolutter med et snerr. Med diagnosen ALS - prognose: to års levetid - trenger han konstant overvåking. Det koster for tida tre pleierstillinger.

Alle vet at det er dyrt å være syk. Å være dødssyk er dødsdyrt. Aller dyrest er det å være dødssyk i kroppen og klar i toppen. Fylkeslegen mener Axel Jensen fortsatt bør få tilstrekkelig omsorgs- hjelp til å kunne bli boende hjemme i Ålefjær. Kommunen mener det blir for dyrt, og vil sende ham på aldershjem.

Man må ikke forestille seg at kostnadene ved å holde forfatteren i live blir redusert til knapper og glansbilder det øyeblikk han trilles inn til kommunal forpleining. Ingen institusjon i kommunen er i dag i stand til å ta imot ham uten å øke bemanningen.

  • Samfunnet har en dobbel interesse av å holde Axel Jensen hjemme. For det første kan han arbeide der, og diktere nye bøker til sekretæren bekostet av Kulturrådet, til glede for kulturlivet. For det andre tjener han dermed penger, og bidrar til både stats- og kommunekassen. For det tredje, kan man legge til, opplever han dermed det snev av livskvalitet som alle kommunale omsorgstjenester vektlegger i sine festtaler.
  • Axel Jensen har pustet liv i en helsedebatt som på ingen måte er ny. Den handler om hva fellesskapet skal yte hver enkelt av oss når vi trenger det mest, og om hvilken rett vi har til å påvirke innholdet i tjenestene. Dessuten: Hvem skal avgjøre hva be-grepet «tilstrekkelig omsorgshjelp» betyr når det kniper - den som er medisinsk sakkyndig eller den som passer pengesekken? Dette skal kommunestyret avgjøre om to uker.
  • Offentlig omsorg kan være brutal. Det vet best den som ligger i sykesenga. Derfra er det ofte stille. Pasienten orker ikke eller klarer ikke eller ganske enkelt tør ikke ytre seg. Derfor er Axel Jensens stemme så viktig i denne saken, der den knatrer i vei mot en velferdsstat som skal være blant de rikeste i verden.
  • Det siste de trenger er en rasende forfatter.

Hvordan ville det gå hvis alle forlangte privat sykehjem i egen bolig? spør kommunen retorisk. Hva hvis hjertepasientene nå krever å bli operert på kjøkkenbordet? Da kan det kanskje være på sin plass å minne om hva som er knapphetsgoder i en kommune som Kristiansand. Klagene handler stort sett om pasienter som ikke oppnår plass på overfylte sykehjem.