Tegning: Gunnlaug Moen.
Tegning: Gunnlaug Moen.Vis mer

Den delte bydel

På Sagene leker naturlige nøstebarn med kamuflerte fattigbarn.

LENGE FØR han ble «hele Oslos ordfører» og demonstrativt medfølende med kalkunfilm-krenkede muslimer, var Fabian Stang halve Oslos ordfører. Menn på Vindern lever 12 år lenger enn menn på Sagene. Men byens fremste tillitsvalgte mente østkantfolk burde la seg inspirere av suksessfaktorene i vest, og begynne å trene og bruke marka. Du må selv ta ansvar. Kommunen kan ikke gå tur for deg.

Det ble bråk, og selvsagt hevdet Stang seg feilsitert, slik det alltid er når øvrighetspersoner sier det de mener eller det alle ser. («Vestkantfolk er penest i Oslo» — feilsitat fra biologiprofessor Dag Hessen.)

De færreste fikk med seg at statistikken (fra åra 2002-2004) viste fem års forskjell i levealder mellom kvinnene i de to bydelene, og bare tre år mellom alle i øst og alle i vest. Det var bydel Sagene — inkludert Bjølsen og Torshov — som i særklasse skilte seg ut. Hvorfor? Fordi både helsen og adressen din avhenger av lønna di. Sagene hadde desidert flest kommunale utleieboliger, ofte bosatt av sosialklienter — og ellers relativt lave boligpriser. I 2012 kan vi stryke det siste.

SAGENE STIGER MEST av alle bydeler i Oslo. Kvadratmeterprisen er nå 51000 kroner, godt over Grünerløkka, og nærmer seg Nordre og Vestre Aker. Da snakker vi ikke østkant lenger. Den har flyttet nord- og østover, mens Sagene er hevet til bygjennomsnittet i inntekts- og utdanningsnivå. Men tallene skjuler et enormt klasseskille innad i bydelen.

Det er ikke lenger fylliker i parkene og 80 prosent innvandrere på skolen, som da Sagene-patrioten Siri Nilsen (artist og datter av Lillebjørn) vokste opp. Det er politiutrykninger, branntilløp, dopsalg, slåssing og psykisk psyke som «klikker». Før måtte du dokumentere «boevne» for å få leie kommunalt. Nå holder det med dårlig rulleblad. Mellom 2006 og 2010 ble det begått tre mord i en og samme gård på Torshov.

KJETIL ROLNESS: Artikkelforfatteren er sosiolog, forfatter og foredragsholder. Foto: Nina Hansen
KJETIL ROLNESS: Artikkelforfatteren er sosiolog, forfatter og foredragsholder. Foto: Nina Hansen Vis mer

MEN HVILKEN MAFIA preger gatebildet rett utenfor? Verdens mest fredelige og veltilpassede: Unge, hvite, høytutdannede kvinner som ruller barnevogna inn på kaffebarene ikledd lette gorejakker og treningstight. Om det da ikke er barselgruppa for menn (landets første!), som mottar råd og veiledning fra helsesøster, deler erfaringer og «utvikler sin omsorgsrolle». Tilbudet er hittil ubenyttet av somaliske fedre.

Gentrifisering eller middelklassifisering av gamle arbeiderstrøk foregår i alle vestens storbyer. Men innflyttingen til Sagene er også en stille protest mot utviklingen i nabobydelen Grünerløkka. Ikke alle vil ha partysvensker, pappagutter og webdesignere med hitlersveis og interessante skjerf som nabo. Ikke alle gidder rockefestival hele året og halve natta. Ikke alle ser poenget med konseptuelle kafeer eller hiphetssøkende kjedebutikker. Da tar de heller trikken opp Vogts gate, der det er kult og urbant på den trivelige, avslappede måten. Og mer ekte. Dét er nøkkelordet for attraksjonen til nye indre øst — som insisterer på sin motsats til den «falske» vestkanten.

«SAGENE LUNSJBAR eller Bølgen & Moi?», pleier Aftenposten å spørre lokalkjendiser. Bare ett svar er riktig, og alle vet hvilket. Foretrekker du en hyggelig moderne frognerrestaurant framfor en hyggelig gammel østkantkafé (som egentlig er nybygd og interiørstylet den også), er du glatt, sjelløs og egoistisk. På Sagene skal du hedre arbeiderkulturen og stemme Ap eller SV til beste for fellesskapet. Det blir pinlig stille om du spør som advokaten på foreldremøtet: «Hvorfor er det ikke bedre tilbud for barn her i bydelen, nå som vi som betaler så mye skatt flytter hit?»

Derfor tiltrekker ikke Sagene businessfolk, men folk som jobber med medier, kultur, helse, utdanning og offentlig forvaltning. Det hjelper å ha «dep.» i e-postadressen og bøker i bokhylla. «Torshov er for de tenkende», sa en trendanalytiker i 2005. Og hvem er disse tenkerne?

De er for eksempel Mattis Øybø. Innflytter fra ytre vest. Oppvokst på Stabæk med ingeniørforeldre. Fikk smaken for byens autentisitet på tur med mor til Halvorsens Conditori. Nå gift, med tre barn. Litteraturviter fra Blindern, opplest på tekstteori og postmodernisme. Forlagsredaktør hos Tiden og selv kritikerrost romanforfatter. Hvor er det han skriver? På det lokale Kaffebrenneriet. Og hva er det han sier? «Det er litt irriterende å måtte dra til Oslo City for å kjøpe klær til barna».

HJØRNESTEINSBEDRIFT: Sagene Lunsjbar har lange tradisjoner på Sagene. Foto: Adrian Øhrn Johansen.
HJØRNESTEINSBEDRIFT: Sagene Lunsjbar har lange tradisjoner på Sagene. Foto: Adrian Øhrn Johansen. Vis mer

HJELPEN ER NÆR. I butikken Nøstebarna kan tenkende Sagene-foreldre gi avkommet «en naturlig start» i ubehandlet ull. Kun miljøvennlige farger, ingen kjemisk preparering. Og umulig å vaske i maskin. Men du får kjøpt håndvaskemidler laget av biologisk nedbrytbare, hudvennlige, rene plantesåper fra økologisk landbruk både her og hos Den Gode Jord i Sarpsborggata, som også selger speltpepperkaker, bambusboller, gojibær, hampfrø, råkakao, kokosvann og supersmoothie fra Supernature. Like ved kan du nyte kaffe fra nøye utvalgte gårder i Kenya og Brasil på Bjølsen Bakeri, som baker alt brød på økologisk mel i steinovn: «Vi er meget opptatt av det bærekraftige og ekte.»

Vi skulle gjerne visst hvor inspirerende denne elleville jakten på ekthet og sunnhet er for den unge alenemora i nabolaget. Hun med uføretrygdede foreldre og deltidsjobb i dagligvarebutikk. Som maskinvasker trøya og strømpebuksa til datteren om kvelden i mangel av klesskift. Som lager middag av fiskepinner eller nudler fra First Price. Som ikke har råd til ferie, kino, kafébesøk eller barnebursdag. Som gruer seg til datteren begynner på skolen og det blir vanskeligere å unngå venninnebesøk: «Jeg har jo vært hjemme hos andre småbarnsfamilier her i strøket, så jeg vet hvordan de har det. Det likner ikke mye på vårt hjem!»

Et av disse hjemmene ble nylig presentert i Dagbladet Søndag. En førtiårig art director har overtatt en arbeiderbolig oppusset av arkitekt-onkelen. Hun legger mye i å bevare husets sjel, lager selv ting av drivved, nyter å «mikse det veldig stramme med det litt slitte», og hater stylede visningshjem: «Jeg liker ikke symmetri i interiøret. Det høres kanskje sykt ut, men rundt kjøkkenbordet har jeg for eksempel fire ulike stoler, og jeg er nøye med at de ikke skal stå overfor hverandre på en spesiell måte. De må se tilfeldig ut.»

SLIK ER DET moderne norske klassesamfunnet i lokal miniatyr: Økende barnefattigdom møter økende mellomlagsrikdom. Noen strever med å holde en respektabel fasade. Andre strever med unngå fasadepreg. Noen eier hus med resirkulert sjel. Andre betaler dyr leie for to sjelløse rom. Noen er veldig opptatte av riktige leker. Andre har knapt råd til gale leker. Økonomisk og kulturelt lever den nye underklassen og den nye middelklassen på hver sin klode —— men bor likevel tett på hverandre, til og med i samme gate. Skille mellom øst og vest går ikke lenger mellom Vindern og Sagene. Det går mellom Sandefjordgata 1 og Sandefjordgata 5.