Den digitale fascismen

I årevis hyllet vi de sosiale medienes frigjøring. Vi lukket øynene for at nettet kan brukes til kontroll og overvåking, skriver John O. Egeland.

PERSONVERN:  Statsråd Rigmor Aasrud, sjef for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, orienterer om den nye stortingsmeldingen om personvern .Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
PERSONVERN: Statsråd Rigmor Aasrud, sjef for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, orienterer om den nye stortingsmeldingen om personvern .Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer
Kommentar

FRA FØR SKJØNTE vi dette: Facebook vet hva du liker og mener. Twitter lar deg spissformulere verdier og politikk, og lagrer personopplysninger om alle deltakere i samtalen. Google vet hva du ønsker og drømmer om. Også de hemmelige begjærene. Apple vet hva du kjøper. Amazon vet hva du leser. Microsoft vet hvor du bor. Alt dette har vi gitt fra oss til kommersielle aktører. Men det er mer. Mye mer.

FØRSTE JANUAR 2015 trer Datalagringsdirektivet i kraft. Det gir myndighetene rett til å lagre trafikkdata for alle telefoner, all e-post og all Internett-tilgang. Også informasjon om hvor du kommuniserer, skal lagres. Allerede kan våre gode naboer, i dette tilfellet den svenske, militære etterretningstjenesten, kontrollere all kommunikasjon som krysser grensen. Det gjelder en betydelig del av den innenlandske, elektroniske kommunikasjonen i Norge, og en enda større del av internettrafikken mellom Norge og utlandet. Svært mye av den går gjennom Sverige. Sverige har vedtatt en lov om signalspaning (FRA-loven), som hjemler dette.

DENNE UKA BLE vi litt bedre informert om hvordan statlige myndigheter observerer vår avkledning i de digitale rommene. Selv president Barack Obama, den helligste amerikanske presidenten siden den amorøse John F. Kennedy, tillater hemmelig overvåking av sosiale medier. Fra 2007 har USAs nasjonale sikkerhetsbyrå (NSA) operert et overvåkingsprogram med kodenavnet PRISM. Det har primært vært rettet mot borgere utenfor USA, og formålet har vært bekjempelse av terror. Programmet oppfanger e-post, video, chat i tekst og lyd, IP-samtaler, fildeling, innloggingsdata og informasjon fra sosiale medier. Velkommen til frihetens forpost.

NORSKE POLITIKERE har heller ikke ligget på latsiden. Tidlig i uka gjorde regjeringen det klart at den vil lempe på beviskravene etter skjult overvåking. Såkalt overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll skal nå kunne legges fram som bevis i en straffesak. Forsvarsadvokat John Christian Elden - som satt i utvalget som vurderte politimetoder - karakteriserer det som et «uholdbart og sterkt inngrep i personvernet». Elden er knapt noen konspirativ venstreekstremist. Han står på Høyres liste i Oslo ved det kommende stortingsvalget.

UKA BLE AVRUNDET med at et feststemt storting sa ja til det som kalles en skjerping av lovverket mot terror. På meget vage kriterier skal det bli straffbart å planlegge og forberede en terrorhandling. Det skjer ved at straffelovens hovedregel om forberedelse til en forbrytelse settes til side. Til nå har det bare vært mulig å straffe en forberedelse når det er foretatt en handling som leder direkte mot utføringen av et lovbrudd. Vi er kommet noen steg videre mot etableringen av et tankepoliti.

KONFLIKTEN MELLOM frihet og trygghet er ikke noe lett spørsmål. Det vil alltid være et spent forhold mellom behovet for samfunnsvern og respekten for enkeltmenneskets friheter og rettigheter. Vi må foreta avveininger, og de kan være både smertefulle og utfordrende. Det påfallende nå er likevel at rettsstaten og personvernet demonteres nesten uten protester. Hadde det ikke vært for Venstre, av og til SV og enkeltrøster i Høyre og Frp, hadde vi ikke hatt noen debatt om grensene mellom statens kontroll og individets rett til private rom i sine liv. Så er det også lite å hente på dette samfunnsområdet. I justispolitikken har trygghet og gjengjeldelse sterkere kraft enn frihet og rehabilitering.

SAMTIDIG BLIR PERSONVERN i økende grad formulert som et individuelt valg. Stadig flere godtar den nye teknologiens indre logikk: I framtida finnes privatliv bare utenfor de digitale plattformene. Hvis du på død og liv vil ha et gammeldags privatliv, får du legge igjen mobiltelefonen hjemme, gå en tur i skogen og satse på at satellittene og dronene ikke ser deg. Disse holdningene stenger for det som bør være innlysende: Grensene for innsamling og bearbeiding av persondata må være tydelig lovregulert. Det handler om grunnleggende rettigheter som verken private foretak eller staten kan frata enkeltmennesket.

HVIS VI IKKE SER dette, glir samfunnet sakte inn i den digitale fascismen. Grunnlaget er etablert: Terrorfrykten, trygghetsbehovet og det digitale kontrollapparatet har allerede funnet hverandre. Den omfavnelsen kan bli kvelende hvis vi ikke setter foten ned.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.