TEGNING: Finn Graff.
TEGNING: Finn Graff. Vis mer

KOMMENTARER

Den digitale giften

Fordekt politisk påvirkning gjennom sosiale medier er et økende problem. Den undergraver tilliten vårt samfunn bygger på, skriver John O. Egeland.

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Da Facebook kom til jorda i 2004 var det nærmest som en engel. En gammel drøm ble realisert: Alle menneskers mulighet til å delta i den offentlige samtalen. Demokrati og utopi smeltet sammen. Knapt noen bekymret seg over at det nye mediet var uten filter. Facebook var som Posten. En distributør uten redaktør, uten ansvar for sendingenes innhold, men med et klart økonomisk motiv knyttet til volum.

VANSKELIG LINJE: Sjef i Facebook, Mark Zuckerberg, er tydelig hva han mener om sosiale mediers rolle rundt faktasjekk. Video: CNBC via AP Vis mer

I den digitale modellen ble det ikke gjort noen forskjell på sannhet og løgn, konspirasjon og vitenskap eller følelser og rasjonalitet. Twitter og Facebook ble gjerne omtalt som «selvrensende stekeovner». Falske meldinger og påstander ville raskt bli avslørt og stemplet som illegitime. Dette stemte med selve kjernen i ytringsfriheten: Uriktig informasjon og skadelige verdier avsløres og bekjempes best der de er synlige og kan korrigeres.

Som vi vet gikk det ikke slik. Drømmen om et rent og dydig demokratisk legeme ble straks misbrukt av alle som så potensialet for egeninteresse. Enten den var økonomisk eller politisk, lovlig eller ulovlig og i nye etiske og juridiske gråsoner. Det bekymrer i liten grad eierne av sosiale medier. Som portvoktere til den offentlige samtalen for flere milliarder mennesker, er markedskontrollerende operatører som Facebook og Twitter blitt de største ikke-statlige makthaverne i historien. Det er en av grunnen til at topplederne i Facebook, Amazon, Apple og Google denne uka er grillet i den amerikanske kongressen.

Det er ingen tvil om at internett og sosiale medier har revolusjonert distribusjonen av kunnskap og kraftig utvidet arenaen for offentlig og privat samtale. Dette samfunnsregnskapet har solide og vedvarende overskudd. Samtidig er det ikke lenger mulig å skjule at disse mediene er blitt en trussel mot verdier som folkestyret og rettsstaten er avhengige av: Tillit, adgang til ekte informasjon og den enkeltes mulighet til å skille det troverdige fra løgn og manipulerte budskap.

Nå foreligger en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som beskriver de sikkerhetsmessige utfordringene i sosiale medier (Arild Bergh: «Påvirkningsoperasjoner i sosiale medier - oversikt og utfordringer»). Siden 2014 har det vært en markant økning i staters koordinerte bruk av sosiale medier for å forsøke å påvirke andre staters befolkning. Mest kjent er påvirkningsforsøkene knyttet til Russlands anneksjon av Krim, presidentvalget i USA i 2016 og den pågående covid-19 pandemien. Ifølge Bergh vil slike operasjoner øke i omfang fordi de har lave kostnader, er vanskelige å tilskrive en bestemt aktør og fordi de når andre staters innbyggere direkte.

Falske nyheter og profiler og automatiserte kontoer i sosiale medier vil fortsatt bli brukt i påvirkningsoperasjoner. Samtidig skjer en utvikling der operasjonene skjuler seg blant meninger og fortellinger fra lokale, virkelige brukere og innhold fra ekte medieplattformer. Poenget er å forsterke og styre meningsdannelser i en bestemt retning, så tvil om fakta eller diskreditere meningsbærere. Målet er alltid det samme: Å svekke befolkningens tillit til valgprosesser, myndighetene, politikerne eller mediene.

Slik påvirkning er tilpasset de sosiale medienes teknologi, kultur, design og forretningsmodell. Det hjelper godt at kjernen i medieselskapenes profittmodell er maksimum automatisering og minimum menneskelig oversikt (som er dyr og besværlig). Her er også grunnen til at selskapene alltid trår på bremsen når det kommer forslag om redigering og ansvar for innhold.

Utviklingen i sosiale medier har skapt, eller forsterket, en tendens der skillet mellom sant og usant gradvis viskes ut. Alle meninger har lik status og krav på respekt. Det finnes bare ulike fortellinger og de kan gjerne bygge på «alternative» fakta. Kunnskap og vitenskap reduseres til meninger uten særlig tyngde, slik det f. eks. praktiseres av USAs president.

Relativisering av sannheten og flere påvirkningsoperasjoner slår i stykker den informerte offentlige samtalen. Vi kan ikke ta viktige avgjørelser i et demokrati hvis folkemeningen og beslutningsgrunnlaget inneholder forutsetninger som er uriktige. Et helt økosystem av informasjonssøppel står i veien for både empati, rasjonalitet og kunnskap. Dette er et problem som krever en langt sterkere oppmerksomhet blant politikerne og ellers i den offentlige debatten.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer