DEBATT

Debatt: Delingsøknonomien

Den digitale løsarbeider

Eierne av de største selskapene i det man heller burde kalle koblingsøkonomien, er blitt noen av verdens rikeste på grunn av en velkjent modell.

ØKT KONKURRANSE: Taxiene utenfor Sentralstasjonen i Oslo har fått nye konkurrenter i form av de appstyrte selskapene Haxi og Uber. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix 
ØKT KONKURRANSE: Taxiene utenfor Sentralstasjonen i Oslo har fått nye konkurrenter i form av de appstyrte selskapene Haxi og Uber. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix  Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Det virkelig innovative ved «delingsøkonomien» er at alt ansvar blir lagt på den som jobber, mens selskapene unngår skatt, sosiale kostnader og arbeidsgiveransvar.

Hvis man leser de mange oppslagene i næringslivspressen, kan man lett få inntrykk av at «delingsøkonomien» er framtida, og at alle med motforestillinger mot utviklingen er umoderne, bakstreverske og motstandere av å bringe verden framover. Ifølge NHO skaper delingsøkonomien «nye muligheter», den «skaper dynamikk i næringslivet» og kan bidra til «å skape flere jobber».

Bak det sørgelig upresise begrepet «delingsøkonomi», finner vi et utall ulike aktører, som grovt sett kan deles i to hovedkategorier: De ikke-kommersielle og de kommersielle. Av disse er det de ikke-kommersielle som har eksistert lengst, og som ligger tettest opp til faktisk «deling» – å gi tilgang til et gode, eller gjøre noen en tjeneste, uten å ha til hensikt å tjene på eller dra fordel av dette selv. Hvis man har en ting, eller utfører en tjeneste, og tar betalt for det – burde det åpenbare ordet man bruker være enten «leie» eller «selge».

I realiteten er det mer som skiller enn det som forener: Likheten mellom de kommersielle og de ikke-kommersielle er først og fremst at det finnes en app for varene eller tjenestene deres. Utover det er de vidt forskjellige i mål, organisering og – ikke overraskende – i økonomisk overskudd.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer