APRILPOETEN: Det er femte gang Kristin er månedens poet. — Det er ikke helt til å tro, sier hun. Men bak aprildiktet ligger møysommelig arbeid. Foto: PRIVAT
APRILPOETEN: Det er femte gang Kristin er månedens poet. — Det er ikke helt til å tro, sier hun. Men bak aprildiktet ligger møysommelig arbeid. Foto: PRIVATVis mer

Den døde finnes ikke

Kristin Rosenberg vant med sterkt dikt om livets slutt.

Av de fem aprilfinalistene er det Kristin Rosenbergs dikt "hornblåsere i regnet" juryen lar gå helt til topps.

Flytting, stryking, flikking
— Det er rått og nakent og rett på. Samtidig virker det veldig gjennomarbeidet. Stramt. Med en drivende rytme. Du må ha jobbet mye med det. Hvordan gikk du fram, rent teknisk? Har du flyttet mye rundt på elementer for å få til den rette rytmen, linjedelingen og oppbyggingen?

­— Dette diktet har lenge vært veldig klabbete for meg. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lagt det fra meg og bare gitt opp. Samtidig var det et stoff som måtte og skulle ha form, sånn kjentes det. Ikke alle dikt blir skrevet for å treffe alle hjemme. Noen dikt blir skrevet for å skape et hjem til det som blir skrevet. Noe sånt skrev diktlæreren i en kommentar en gang, og det er himla godt sagt, og det gjelder nok for dette diktet, sier Kristin, som jobbet mye for å gjøre det til "et noenlunde skapelig dikt."

— Arbeidet har vel foregått omtrent som du sier: utrolig mye flytting rundt på elementene, stryking og tilbakeføring, masse flikking både med linjedeling og tegnsetting. Jeg blir veldig glad for at du framhever rytmen. Jeg leser alltid dikt halvhøyt for meg sjøl, for bedre å få tak i rytmen — både mine egne dikt og andres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

— For et dikt som så tydelig handler om død og sorg, blir tittelen nesten som en "avledningsmanøver". Som om personene vi ser håndtere døden liksom kaller den noe annet. Eller er hornblåserne et symbol for døden rett og slett fordi det i enkelte begravelser spilles hornmusikk?

— Tittelen er like konkret som diktet, på et vis. Mange steder i verden spilles det hornmusikk ved begravelser. Og dette at hornblåserne står og blåser, uansett hva som skjer. Musikken, alltid. Uansett anledning. Livet som fortsetter med alt sitt, etter begravelse av en som har stått en nær; etter at en selv dør.

Slekters gang
Sist Kristin ble månedens poet, var det med et dikt som handlet om hvordan man tar imot et barn, oppdrar det og initierer det i verden. Denne gangen handler det om å ta avskjed.
 
— Et ufattelig spørsmål står igjen etter diktet ditt: Hvordan skal man forberede seg på døden? Er dette spørsmål som har opptatt deg særlig det siste halvåret — at når alt kommer til alt, står bare fødsel og død tilbake?

— Det du spør om, de store tingene, fødsel og død. Jeg kan slett ikke si noe veldig klokt om det som ikke er sagt før. Men en blir jo mer langsynt med årene, kanskje på mer enn én måte. Kommer til skjels år og alder. Får en større bevissthet om å være bare ett enkelt individ innskrevet i slekters gang; egne foreldre dør, generasjonen etter meg får barn.

Hun er også blitt mer opptatt av historie.

— Det er kanskje en annen konsekvens av samme sak. På den annen side er det ikke så svært mange år igjen av dette ene livet. Tiden blir dyrebar, det å være til stede i sitt liv blir dyrebart — sånn som dette livet nå kom til å bli. Det er jeg nok i økende grad opptatt av. Så nei, jeg tenker nok slett ikke slik at "når alt kommer til alt, står bare fødsel og død tilbake". Nei. Alt som er å oppleve!

Sier Kristin, og siterer et dikt av Jan Erik Vold hentet fra diktsamlingen S utgitt på Gyldendal i 1978:

Det
er ingenting. Og det
blir
ingen

ting.
Og innimellom
myldrer
det.

Jan Erik Vold

Les juryens kommentar:

Fødsel og død — og alt mellom!
Når eit pulserande og pustande medmenneske, ein aktiv og tilstadesverande del av vårt levande nettverk, går inn blant dei døde. Går frå subjekt til objekt. Når det som er vårt ikkje lenger tilhøyrer denne personen. Når namnet hennar ikkje lengar er hennar, men vert overført til ein stein. Når ikkje eingong ordet "hennes" passer lenger. Når nokre står ved ei grav. Og me merker at ordet "hviler" meir gjeld vår eigen trøystande tanke enn noko anna. Når "ein" vert til "noko".

Det finst få felles grunnleggjande opplevingar som alle delar. Fødsel og død er to slike. Men dei er likevel opningar for eit uendeleg hav av ulike opplevingar og oppfatningar. Og så alt det som er imellom! Kor mange skulpturar finst det av mor og spedbarn? Kor mange dikt om døden? Så mange ord og vegar ender opp framfor ei grav. Når me kjenner oss totalt heimlause eller i stor tvil, kan det å oppsøkje ei grav, gjera noko med oss. I dette diktet er så uendeleg mange stemningar og overgangskjensler, trivielle og traumatiske, samla og handsama. Linje for linje. Her renn assosiasjonane gjennom oss som ein tidsfoss. Sjukesenger og Jesu gravstad. Tittelen får meg òg til å tenkja på lurane ein har funne i myrer som kan ha vore del av bronsealderens gravferdsritual. Og regnet over myrene i hundreåra. I diktet vert så det heile konkretisert og samtidsvisualisert gjennom parkeringsplasskjensler og blafringa av presseningar. Diktaren får, gjennom ein slags leaping poetry, desse parkeringsplassane og presseningane til å ha ein mystisk forbindelse med gravferder.

Ho skapar eit univers der den døde så raskt er i ferd med å forlate det kjente at ein kjenner trong til å halda denne fast, bardunera livet som er borte, til kvardagens seng. Men det går ikkje. For "den døde finnes ikkje." Det er gripande. Og det er suverent gjort å få desse orda me har i livet til å utseia så mykje.   

For juryen,

Helge Torvund

DIKT PÅ DAGBLADET.NO:

• Diktkammeret er Dagbladet.nos forum for skrivende i alle aldre.
• Skolekammeret er et forum for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer løpende utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen — som består av Helge Torvund, Kristian Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladets papirutgave. Én av finalistene fra hvert forum blir dessuten kåret til månedens poet.
• Dikt- og Skolekammeret har eksistert siden henholdsvis 2001 og 2003, og mange av poetene har etter hvert kommet ut i bokform. Dagbladet har også laget to bøker i tilknytning til foraene:
Diktkammeret. Å skriva poesi av Helge Torvund på Det Norske Samlaget (2001), som inneholder leksjoner i diktskriving med eksempler.
* Ungdomsantologien Faen ta tyngdekrafta på Gyldendal Norsk Forlag (2008).
• I tillegg tilbyr Dagbladet Dikt.no, et skriveverksted der det i tillegg til dikt er mulig å sende inn og diskutere sjangere som noveller, sangtekster og sakprosa.

• Les alle Helge Torvunds leksjoner — en gavepakke til skrivende