Dagbladet mener:

Den dødelige likegyldigheten

Når de glemte flyktningkrisene trekkes fram, er det gjerne mediene som får et hovedansvar. Det er en forenkling.

NEGLISJERT: Det er grunn til å ta den siste, årlige rapporten fra Flyktningehjelpen på dypeste alvor. Av verdens mest neglisjerte kriser, er sju av ti land øverst på lista i Afrika. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
NEGLISJERT: Det er grunn til å ta den siste, årlige rapporten fra Flyktningehjelpen på dypeste alvor. Av verdens mest neglisjerte kriser, er sju av ti land øverst på lista i Afrika. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Flyktningkrisene i verden er blitt flere og mer akutte. Krig, borgerkrig, politiske, etniske og religiøse konflikter øker i omfang. Vi ser også at klimakrisen skaper nye flyktninggrupper fordi stigende varme og mangel på vann gjør store områder ubeboelige. Vi er stilt overfor en global politisk uro som ingen land kan skjerme seg mot. F. eks. skaper krig i Midtøsten og krig og sult i Afrika store flyktningstrømmer som beveger seg mot Europa for å overleve, eller skape seg et nytt liv. Flyktningkrisene er i høy grad et spørsmål om humanisme og solidaritet, men også om vårt eget samfunns framtid. Flyktningproblemet er et spørsmål ingen i lengden kan rømme fra.

Derfor er det grunn til å ta den siste, årlige rapporten fra Flyktningehjelpen på dypeste alvor. Den er en liste over verdens mest neglisjerte fluktkriser med beskrivelser av forholdene i de landene som er rammet. Typisk er situasjonen i Kamerun, som står øverst på lista. Den preges av brutale drap, nedbrente byer og massive fordrivelser. Tusenvis gjemmer seg i bushen uten hjelp, syke er blitt angrepet og helsepersonell lever i frykt for å bli drept eller bortført. Over 780 000 barn er falt ut av skolen. Likevel får denne krisen knapt noen medieoppmerksomhet, lite støtte til nødhjelpsarbeid, det er ingen politiske forhandlingsforsøk og ikke noe press utenfra for å stoppe drapene på sivilbefolkningen.

Av de ti landene på Flyktninghjelpens liste er ti i Afrika, ett i Europa (Ukraina), ett i Midtøsten (Palestina) og Venezuela i Sør-Amerika. Flyktningkrisen i disse landene er målt etter tre kriterier: Mangel på politisk vilje, mangel på medieoppmerksomhet og mangel på økonomisk støte. Alle landene på lista trenger støtte og oppmerksomhet. For tida bidrar Norge med mekling mellom partene i Venezuela. Det er bra. Norge var en ledende militærmakt under bombingen av Libya, krigshandlinger som bidro til at landet ble lagt i ruiner. Det er skrikende behov for hjelp, og det er sterkt kritikkverdig at regjeringen ikke bidrar så det monner. I Libya har Norge et spesielt ansvar.

Når de glemte flyktningkrisene trekkes fram, er det gjerne mediene som får et hovedansvar. Det er en forenkling. Ansvaret for flyktningkriser og humanitær hjelp hviler først og fremst på de involverte politikerne, og på land som kan påvirke situasjonen. Mediene skal rapportere om krisene, bakgrunnen og konsekvensene, men det er politikerne som må handle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.