KOMMENTARER

Hovedkommentar: Økende ulikhet

Den egentlige eliten

Tillit er samfunnets viktigste kapital. Ulikhet er en av de farligste truslene. Nå øker skillene. Det skaper et bredt politisk opprør.

SAMLING PÅ TOPP: Den rikeste prosenten eier nesten en femdel av all formue og den rikeste 0.1-prosenten eier nesten en tidel av all formue.
SAMLING PÅ TOPP: Den rikeste prosenten eier nesten en femdel av all formue og den rikeste 0.1-prosenten eier nesten en tidel av all formue. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det blåser på toppene. En frisk vind som får formuene til å svulme og strekke seg mot nye rekorder. Kapitals årlige oversikt over landets 400 rikeste viser at det nå er 251 milliardærer blant oss, opp med 51 personer siden Erna Solberg kom til makten. For første gang disponerte de 400 over en billion kroner, eller 1.062.225.000.000 kroner, ifølge bladet. Siden i fjor har de økt sine verdier med 87 milliarder kroner. De tre siste årene har de forgylte 400 blitt 535 millioner kroner rikere hver i gjennomsnitt, en verdiøkning på 25 prosent.

Denne utviklingen bekreftes av tall og analyser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). I en rapport skriver SSB at «nettoformuen er svært skjevt fordelt mellom husholdningene og formuesforskjellene fortsetter å øke». Tallene viser at den rikeste tidelen av husholdningene satt med halvparten av all formue i Norge. Den rikeste prosenten eier nesten en femdel av all formue og den rikeste 0.1-prosenten eier nesten en tidel av all formue. De 20 prosent fattigste hadde til sammen ingen formue, men gjeld.

Sannheten er at Norge - dominert av sosialdemokratiske tanker i årtier - skaper flere superrike enn f. eks. USA. Ifølge Kalle Moene, professor ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, har Norge nesten fire ganger så mange rike som USA og nesten to ganger så mange superrike per innbygger. Moene sier det slik: «Tallene tyder derfor på at sosialdemokratiet skaper en større overklasse enn den amerikanske modellen». Som årsaker peker han på samspillet mellom kapitalistisk dynamikk og sosial trygghet, små lønnsforskjeller og store overskudd i næringslivet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer