Anmeldelse: Feltnotater fra småbarnslivet

Den eneste babyboka du trenger

«Feltnotater fra småbarnslivet» den perfekte boka å ta med seg inn i barseljungelen.

TIPS OG TRØST: «Feltnotater fra småbarnslivet» vil etablere et nytt mødrefellesskap. Illustrasjon fra boka / Therese G. Eide
TIPS OG TRØST: «Feltnotater fra småbarnslivet» vil etablere et nytt mødrefellesskap. Illustrasjon fra boka / Therese G. EideVis mer

Feltnotater fra småbarnslivet

Kristin Storrusten, Heidi Bøhagen, Therese G. Eide

5 1 6
«Kanskje den mest inkluderende mammaboka jeg har lest.»
Se alle anmeldelser

Nå skal ikke jeg komme og påstå at det går an å lese for mange bøker. For all del. Men det finnes en jungel der ute. Noen ganger føles det som om det er en universell sannhet at ethvert skrivende menneske som får barn må utgi bok om det etterpå.

Det er jo en livsomveltende opplevelse som rammer uhorvelig mange. Og det er en periode, særlig etter barn nummer én, da mange av oss har et nærmest umettelig behov for lesestoff om bobla vår. Ikke bare fakta om soving og spising og gulping og det rare utslettet på haka, men også gjenkjennelige trøstehistorier som kan gjøre angsten og utmattelsen litt lettere å takle.

Inkluderende

Derfor er «Feltnotater fra småbarnslivet» den perfekte boka å ta med seg inn i barseljungelen. Trolig den eneste boka du trenger, faktisk. Hvis du er mamma, vel og merke. Fedrene er definitivt satt på sidelinja her, og andre familieformer enn mor, far og barn nevnes bare så vidt.

Dette er ingen lettbeint humortrøstebok, for selv om den kan være kjempemorsom, er den mye mer inderlig enn som så. Det er heller ingen ny barnebruksanvisning á la Hedvig Montgomery eller Gry Nylander. For denne boka handler mer om mammaene enn om barna.

Men den gir både råd og trøst og er - kjernefamilieperspektivet til tross - kanskje den mest inkluderende mammaboka jeg har lest. Her får du ingen skråsikre oppskrifter på hvordan få ungen til å sove om natta. Ingen skråsikre oppskrifter på noe, faktisk. Men masse beroligende ord og forslag fundert på forskning såvel som sunn fornuft og egne erfaringer. Først og fremst forsøker Kristin Storrusten, Heidi Bøhagen og Therese G. Eide å etablere et mødrefellesskap: En snillere møteplass enn mammagruppene på internett, og «et sted der alle kan være utilstrekkelige og si til hverandre: 'Slik har jeg det også.'».

Åpner for uenighet

Storrusten er kjent for diktsamlingen «Barsel», Bøhagen står bak bloggen «Den ambivalente mor, og Eide lager tegneserien «Intet nytt fra hjemmefronten». Hun bidrar både med illustrasjoner til tekstene og egne tegnede kapitler. Deler av boka er formet som en samtale mellom de tre forfatterne, som til sammen har sju barn. Det funker litt som en podcast i bokform, og det funker bra.

Forfatterne mikser fakta med såre erfaringer og humor på en sømløs måte. Ofte avsluttes tekstene av sitatvennlige aforismer, som «Aldri har du vært så lite alene, og aldri har du kjent deg så ensom».

Eides forfatterportretter blir små ikoner som viser hvem som snakker. De tre er ikke alltid enige, og slik gir de rom for at ikke leserne trenger å være det heller. Barn er jo ikke små kopier av hverandre, og det er heller ikke foreldre.

Befriende er også tilnærmingen til samliv og samarbeid på hjemmefronten. Har du sett tegneserien om «det tredje skiftet», som har sirkulert i sosiale medier? Den hevder at selv de mest likestilte kvinner tar på seg et tredje skift i tillegg til jobb og husarbeid, i form av mentalt arbeid og administrering av familien. Den er morsom (om enn vanvittig generaliserende), men inviterer ikke akkurat til forståelse. Dét gjør imidlertid Eides tegneserie, som kommer med konkrete forslag til løsning, i tillegg til å understreke at «det er ikke hans feil».

Men boka gir for øvrig mye rom for å feile. «De aller, aller fleste av oss oppdrar barn i krysningen mellom det som er optimalt og det vi kan få til», skriver Bøhagen. Det er en viktig lærdom å ta med seg inn i bobla.