PÅ DESKEN: Sjefredaktør Alexandra Beverfjord på desken i Dagbladet på Hasle. Til høyre papirvaktsjef Jens Olav Kløvrud og til venstre digital vaktsjef Ingvild Tvervaag. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PÅ DESKEN: Sjefredaktør Alexandra Beverfjord på desken i Dagbladet på Hasle. Til høyre papirvaktsjef Jens Olav Kløvrud og til venstre digital vaktsjef Ingvild Tvervaag. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Dagbladet 150 år

Den eneste kvinnelige enelederen, men hun vet ikke hvorfor hun er aleine

Alexandra Beverfjord vet ikke hvor lenge papiravisa Dagbladet vil vare. Men hun mener medieutviklingen med leserflukt fra papir og over til nett og mobil totalt har vært positiv for avisa.

Mandag 30. april 2018 var Alexandra Beverfjord tilbake i Dagbladet etter fem år i NRK. De ansatte i avisa hadde fått en kryptisk e-post med beskjed om allmøte, og ut fra en trappeoppgang kom hun. Redaksjonen klappet. Dagbladets nye ansvarlige redaktør smilte stort, tok ordet og sa at hun gledet seg til å begynne og at hun ville gjøre det så fort som mulig. Og at hun ville bruke litt tid på å bli kjent med avisa igjen.

Hva fant hun ut?

- Jeg fant ut at det hadde skjedd veldig mye på fem år, både i Dagbladet og mediebildet, sier Beverfjord.

Sosiale medier

Vi sitter på kontoret hennes en relativt rolig og stille onsdag i november. Det kunne vært en onsdag i 2013, da hun var nyhetsredaktør og avisa holdt til i Havnelageret i Oslo sentrum. Men nå er vi i Aller-huset på Hasle. Rett ved kontoret hennes sitter en liten gruppe sosiale medier-journalister, en stillingstittel som knapt fantes for fem år siden, og i etasjen over henne befinner Se&Hør-redaksjonen seg. Det er nye tider.

NY REDAKTØR: Alexandra Beverfjord ble presentert som ny ansvarlig redaktør og direktør i Dagbladet i april i fjor. Foto: Nina Hansen
NY REDAKTØR: Alexandra Beverfjord ble presentert som ny ansvarlig redaktør og direktør i Dagbladet i april i fjor. Foto: Nina Hansen Vis mer

- Inntektsmodellene har endret seg veldig. Da jeg sluttet i 2013 var papiravisa fortsatt en mye viktigere del av virksomheten økonomisk, sier hun.

Fram i tid

Mannen som hadde redaktørkontoret før henne, John Arne Markussen, sa tidlig i 2017 at papiravisa på hverdagene trolig ville legges ned i løpet av 2019. Men før han gikk av i fjor sommer uttalte han at den avgjørelsen trolig lå litt lenger fram i tid. Det var bedre økonomi i avisa enn han så for seg da han kom med spådommen.

- Han tok heldigvis feil, og det har gått bedre med papiravisa enn han trodde. Vi vil fortsette med papir så lenge det er nok interesse for det hos publikum, sier Beverfjord.

Positiv utvikling

Hun begynte i Dagbladet i 2001, som journalist i Magasinet. Da var papiravisa, inkludert Magasinet, den dominerende delen av avisa, både når det gjaldt lesere og ressurser. 17 år senere er situasjonen en annen. Synkende papiropplag til tross, Beverfjord mener utviklingen totalt har vært positiv for avisa.

- Overordnet for Dagbladet har vi en sterkere posisjon i publikum nå enn da vi bare drev med papir. Vi når ut til flere. Så den utviklingen har vært positiv for oss, selv om vi ikke når bredt på papir lenger. Det gjør vi på nett og mobil.

Alltid foran

Dagbladets gamle slagord var Alltid foran. Og avisa har vært tidlig ute med mye, ikke bare de siste nyhetene. Vi var første riksavis med egen nettavis i 1995, og satset tidlig på for eksempel nett-TV og livestudio i store nyhetssaker. Men mange av satsingene er blitt stoppet eller bremset kraftig - før det senere satses igjen.

- Noen av disse satsingene har andre senere opplevd suksess med. Hvorfor har det vært sånn?

- Som en nummer to-avis må man ofte teste ut ting og utforske, men man klarer ikke å holde alle posisjoner. Så har det vært tatt ulike valg, og noen har kanskje vært mer treffsikre enn andre. Men digitalposisjonen Dagbladet har i dag hadde vi ikke hatt hvis vi ikke hadde drevet med innovasjon. Når det gjelder web-TV har vi hatt det lenge, men ikke satset like mye som for eksempel VG. Nå girer vi opp igjen, når vi har sett at det slår an i markedet og at det er viktigere for brukerne. Men framover kommer vi til å se på hvordan vi skal klare å holde flere posisjoner digitalt.

Dagbladet Pluss

Da Beverfjord var i Dagbladet i 2013 var det egentlig bare såkalte bannerannonser avisene tjente penger på digitalt. Det var en mildt sagt uforutsigbar inntektskilde. Da hun kom tilbake i sommer var Dagbladet Pluss på vei mot 70 000 betalende digitale abonnenter, det hadde kommet nye annonsemodeller på nett som såkalt content (annonser som etterlikner journalistikk) og programmatiske annonser (mer personrettede annonser, i samarbeid med Google) var på plass. Beverfjord mener avisa nå har en «en bedre robusthet i den digitale økonomien».

- En annen ting jeg merket da jeg kom tilbake, var at det faglige i redaksjonen også er endret. Det er en tydeligere digital organisasjon, det er enda flere her som har det fremst i panna nå, sier hun.

Populærjournalistikk

- Hvor er Dagbladets plass i mediebildet?

- Vi er den nest største nettavisa i Norge, så posisjonen er veldig sterk. Posisjonen vår er å være i massemarkedet, som en populæravis. Det er populærjournalistikk som er Dagbladet, og det er nyheter som er den viktigste driveren for at folk leser oss, sier Beverfjord.

- Hva mener du egentlig med populærjournalistikk?

- En skarp, hardtslående form for journalistikk. Det er en fortellerform som treffer bredt og kommuniserer bra med leserne. Når vi for eksempel dekker en krise i en flyktningleir vil vi forklare hvordan det er å være der. Da vil tilnærming for oss være å gå inn og beskrive en familie eller en persons situasjon der, ikke å ta et bilde av leiren og si hvor mange det er som bor der. Nå er det slik at de fleste mediene gjør mer og mer av dette, fordi flere ser at det er en effektiv måte å fortelle historier på. Det er historiefortelling det handler om.

Nyhetsledende

Hun sier det viktigste for Dagbladet er å være nyhetsledende innen nyheter, sport og underholdning. Så kommer hun til det alle Dagblad-redaktører i moderne tid også har snakket om.

- Vi har noen tilleggsverdier, i tillegg til det vi konkurrerer med alle andre om, med lange tradisjoner innen kultur- og meningsjournalistikken, debatt og feature. Og vi må ha med oss historien vår, at vi har en unik posisjon i norsk medieflora. Vi har hatt noen standpunkter og en journalistikk som er særegen. Vi har verdier som handler om å være uavhengig, maktkritisk, frisinnet, liberal, kunnskapsbasert, framtidspositiv med brodd mot moralisme og undertrykkelse.

- Det skjedde mye de fem åra du var borte fra Dagbladet. Hvor tror du vi er om nye fem år?

- Jeg tror ingen i vår bransje kan være veldig treffsikker på å spå det. Det viktigste for oss framover er unike brukere på nett, nett-TV og Dagbladet pluss. Vi skal ha fokus på å videreutvikle journalistikken, det er det vi brenner for alle sammen, og jobbe med teknologien for å tilby bedre brukeropplevelser.

Vekstplaner

Planen for 2019 er ambisiøs:

– God journalistikk er selve hjertet i vår virksomhet. Vår viktigste jobb er å levere et stadig bedre produkt slik at enda flere nordmenn velger Dagbladet som sin viktigste nyhetskilde. Satsingen vår på breaking news skal rustes kraftig opp, og vi etablerer også en egen web-TV-redaksjon som skal gi våre brukere det beste videoinnholdet hver dag. Og så fortsetter arbeidet med egne avsløringer med full styrke inn i 2019 - akkurat nå holder Dagbladets gravegruppe på med en oppsiktsvekkende serie om de uholdbare forholdene på utenlandske krabbefiskebåter i nord. I tillegg fortsetter vår økning på Pluss. Og vi jobber løpende med å lage nye og spennende produkter til dagblad-brukerne - siste måned har vi lansert både podkast med Marie Simonsen og sports-spillet Fantaski.

Den eneste

Beverfjord er Dagbladets andre kvinnelige redaktør (Anne Aasheim var den første), i en lang rekke av mannlige redaktører. Hun er den eneste kvinnelige enelederen (redaktør og direktør) i de store norske mediene. Hun har ingen god forklaring på hvorfor det ikke er flere.

- Dette er komplekst. Det handler nok både om hvordan rekrutteringsprosessene foregår og om hvordan de ulike mediehusene jobber med talentutvikling over tid. Personlig har jeg ikke opplevd det som verken en ulempe eller en fordel å være kvinnelig leder, men jeg er fullstendig klar over at mange kvinner i mediebransjen har andre erfaringer enn meg på dette punktet.