Denne episoden av «Skam» er svanemerket. Foto: NRK
Denne episoden av «Skam» er svanemerket. Foto: NRKVis mer

Recap: «Skam» sesong 4, episode 9

Den eneste «propagandaen» her er at «Skam» viser en muslim som et helt menneske med både gode og dårlige sider

Verden er en revyfest.

OBS: VI KAN IKKE VITE HELT SIKKERT OM DENNE SPOILERADVARSELEN IKKE SPOILER, DEN HAR JO VIST GANSKE SPOILETE TENDENSER, OG BROREN DENS ER OGSÅ EN SPOILER, OG SÅNNE TING GÅR JO I ARV.

LØRDAG 11:02

Noora tar ikke telefonen. En stresset Sana ringer på i kollektivet, og blir tatt i mot av en på alle måter langt mer henslengt Eskild. Han er ikke bekymret for Noora, han er nemlig overbevist om at «vesle lausjenta er og puler fra seg». Linn, på sin side, tror de er i London. Men hun trodde også at Grunde skulle vinne Paradise, kontrer Eskild og legger sånn sett effektivt ballen død.

Du vet at kimonoer tradisjonelt har et belte, Eskild? Og kan lukkes. Foto: NRK Vis mer

Sana forteller om mailen hun sendte til William, fra Nooras mailkonto. Alt hun skrev var «Jeg elsker deg, og hvis du elsker meg, kom til Oslo.» Dette er jo et upassende etisk overtramp på så mange plan, men Eskild synes det er så genialt at han kjefter på Linn for at hun ikke hadde tenkt på det, og henter inn en motvillig high-five fra Sana. Hele denne scenen er i det hele tatt først og fremst fem kjærkomne minutter med Eskild-jazzimpro, ispedd betimelige malapropos fra Linn, desto mer satt pris på fordi det antageligvis er aller siste gang vi får noe sånt.

Men Nye Sana™ har ikke tenkt å la seg selv slippe så billig unna, så hun vedkjenner at hun ikke gjorde det for Nooras skyld, men for å få ha Yousef for seg selv, og nå er hun engstelig for at Noora er sur for at hun nok en gang har drevet med skittent spill på internett. Linn kan relatere seg, og trøster med de bevingede ordene «en gang sendte jeg en brukt tampong til en jente som klina med eksen min».

Linn, gaven som fortsetter å gi. Foto: NRK Vis mer

Eskild, kollektivets selvutnevnte Dr. Phil, bare med bedre (eller i hvert fall mer interessant) garderobe, kommer med litt guru-råd om det å date en med ulikt livssyn, via historien om sin eks, den tyrkiske ambassadesønnen Lito, der alt var bra, for størst av alt er kjærligheten (eller «Love on Top» som Beyoncé synger), men med en gang de snakket om andre ting, så fant de ut at de hadde et grunnleggende ulikt syn på verden, og forholdet røk.

«Da grein jeg mye, ass», sier han.

Bra råd, Eskild.

SØNDAG 15:46

Ingen av jentene har hørt noe fra Noora, og William svarer heller ikke.

Eva har nemlig fått Chris til å ringe William, og da snakker vi ikke om jente-Chris, for å si det sånn. Det er ikke bare W-man som er tilbake i jentenes liv. (Eller skal jeg kanskje si «underliv»!? Nei, jeg skal ikke det, ærlig talt. Beklager, stryk denne parentesen fra hukommelsen din.) Foto: NRK Vis mer

Sana er fortsatt stressa. Utenfor hører hun lyden av gutta som spiller kubb.

Kubb: The beautiful game. Foto: NRK Vis mer

Hun går ut av rommet sitt, ned til den frodige hagen. Mens hun venter på tur setter hun seg ned med Yousef, og Norge, resten av Skandinavia, og verden for øvrig gisper etter luft.

«Halla.»

«Halla.»

De har ordet i sin makt, disse unge.

De prater løst om festen på fredag, bonder og debriefer. Han sier det var godt å se Even igjen.

Sana trekker pusten og begynner å si at hun pratet med Noora, men blir overdøvet av en av gutta som lurer på når Yousef drar.

Hæ? Drar? Hva mener du med «drar»?

Han skal til Tyrkia på lørdag, og skal være der helt til august.

Til august? Det er jo det samme som tusen år i videregående-elev-år! Foto: NRK Vis mer

Det er Yousefs tur. Sana blir sittende igjen, og nå skal ikke jeg spekulere i hva som farer gjennom hodet hennes akkurat nå, men hvis det ikke er et mentalt bilde av at hun slår hodet gjentatte ganger i veggen mens hun lurer på hvorfor man absolutt skal gjøre noe så komplisert som kjærligheten enda vanskeligere ved å stikke kjepper i hjulene for seg selv en hel vår, blir jeg overrasket.

En melding fra Vilde tikker inn. Hun har heller ikke hørt noe fra Noora.

TIRSDAG 10:13

Så sitter vi på benken i skolegården igjen, da.

Sana har omsider fått unnagjort hvitvasken som har ventet i mange måneder, og slipper å kle seg helt i sort lenger. De andre lurer på hva som skjer med Noora. Chris mener de ikke bør bekymre seg, Vilde har en vond følelsle, for tenk om William er psykopat og har drept henne. Chris mener de bare puler. Ja, i fire dager i strekk. Generasjon prestasjon, ass.

Så børner plutselig bilen til William inn i skolegården som om han eier den (skolegården altså, ikke bilen, den vet vi jo at han eier. For alt jeg vet eier han skolegården også.), og så kommer Noora ut, og har lånt både skjorten og saktefilmen til William, og før du rekker å si «markeringsbehov, much?» er de i gang med å råkline demonstrativt, og så rekker du å si det ganske mange ganger til, for de har tilsynelatende ikke planer om å gi seg med det første.

Noora fniser og sier hun må gå. Så kliner de noen timer til.

Og Even bare: «Hei, det der med utagerende klining i alles påsyn er liksom min greie.» Foto: NRK Vis mer

Etterpå sitter Noora og Sana på trappen, Noora er euforisk og rød i kinnene, på grensen til hyper, over hvor bra alt går nå. Hun føler de har fått snakket om alt. «Han bare åpna seg, sånn helt», nå skjønner hun hvordan han tenker.

«Sååå mye kaffe har jeg drukket!» Foto: NRK Vis mer

Sanas mailhacking kunne ikke slått ut bedre, alt er tilgitt, og i en verden der veien til helvete er brolagt med gode hensikter, er det kanskje passende at et hevngjerrig og smålig utgangspunkt for en gangs skyld fikk best tenkelig resultat.

Hun spør hvordan det gikk med Yousef, men Sana har så klabert ikke snakket med ham. Han skal til Tyrkia, være der i tusen videregående-elev-år, og dessuten er han ikke muslim.

Noora veiver vekk argumentene. Bare snakk med ham før han drar, send ham en melding. Nå.

Sana har ikke nummeret.

«Skriv på Face».

De er ikke venner på Facebook.

«MEN SÅ ADD HAM, DA!» roper Noora og jeg i kor. Djis.

Noora ber henne spørre om de skal finne på noe, og truer med å logge inn og gjøre det selv, noe som i og for seg hadde vært helt på sin plass.

Sana sender, men vi får ikke se den, en av få meldinger som ikke legges opp på skjermen. De klemmer. Livet smiler, nå kan de gjøre hva som helst. Valget faller naturlig nok på å skulke.

ONSDAG 15:00

Sana viser modern bilder av Noora og venninnene, og forteller om dem, endelig fortrolig nok med både mor og seg selv til å dele litt av livet sitt igjen.

Og gjett hvem som knasker på en Youlrot, a. (Gjettet du Sana: ti poeng til Gryffindor. Gjettet du noen andre: hvilket program ser du på, egentlig?)

Mor synes de ser hyggelige ut, og foreslår at Sana skal invitere dem hjem. Og akkurat da, mens mor ser på mobilen, bestemmer Yousef seg selvsagt for å svare. Det der er så rookie-mistake, Sana. Greit nok at du har prøvd å legge fra deg dine mest paranoide tilbøyeligheter, men du trenger ikke bli helt skjødesløs, heller.

Yousef takker ja til å finne på noe, forresten.

Og mor bare:

Mødre: saying it best when they say nothing at all since 10.000 B.C. Foto: NRK Vis mer

Så blir det awkward mellom mor og datter, og de later som ingenting og prøver å snakke om solbriller og halloweenfester, men Sana oppfører seg som en tretten år gammel gutt som skulle vise familien noe på laptopen sin og akkurat fikk hele søkehistorikken sin i fleisen foran dem.

«Fine bilder», sier mor, og den mamma-måten hun IKKE nevner det som akkurat skjedde på, gjør jo at hun får sagt alt det som trengs uansett.

Omsider sier Sana det. «Jeg liker Yousef.»

Mor nikker.

«Og han er ikke muslim.»

Mor nikker.

«Og nå skal dere finne på noe sammen.»

Ingen kan lade helt tilforlatelige ord med illevarslende undertekst som mødre.

Sana sier hun vet islam sier at hun ikke kan gifte seg med ham, men hun klarer ikke skjønne hvorfor. For Yousef er en skikkelig bra person.

Moren påpeker det vi alle tenker, at 17-åringen kanskje foregriper begivenhetene LITT med allerede å planlegge giftemål, og så kjører hun en ullen remse om at ungdommer tror forelskelse og kjærlighet er det samme, blablabla, ekteskap er et samarbeid, blablabla, det blir nok ensomt å tro alene i et forhold, og blablabla. Du trenger ikke være muslim for å kjenne deg igjen i foreldres velmente forsøk på å legge føringer på barnas livsvalg via tynn argumentasjon og vikarierende motiver.

Men viktigst av alt: du svarte ikke på spørsmålet, muttern.

Mor tar telefonen, og Sana står alene. Ordene har gått inn likevel. Hun legger fra seg gulroten (symbolikk-alert!) og sender en hvit meldingsløgn til Yousef om at hun har tatt feil av ukene, og ikke kan i morgen.

Så avtaler hun og jentene å prøverulle van'en på fredag.

FREDAG 20:15

Sana ber maghrib, kveldsbønnen. Hun ber Allah akseptere fasten hennes selv om hun har oppført seg dårlig. Hun smiler mens hun ber for de andre jentene, for Isak, Even, Elias.

Og Yousef.

Hun går ut av rommet sitt, ut på balkongen, trukket ut av musikk fra etasjen over. Hun får melding om at jentene plukker henne opp om 20 minutter. Hun svarer at hun angrer at hun avlyste med Yousef. De heier henne frem og ber henne ringe. Noora argumenterer til og med fra et islamsk perspektiv: siden muslimer tror på skjebnen har Allah en plan med at hun og Yousef møttes, og den må hun finne ut av. Sana kjøper den, men var vel kanskje ikke akkurat vond å be.

Da gjenstår det bare å sende den dømrade meldingen da, Sana. Når enn du måtte være klar.

Det ække norskeksamen, Sana. Bare skriv. Foto: NRK Vis mer

Hun ringer i stedet.

Yousef sier han ikke gjør noe spes, men når hun spør om de vil møtes likevel har han egentlig lagt andre planer. Sana skjønner det, herregud, null stress. Care, lizm.

Men så bare kødda han! Klart de kan møtes. Når? Hvor? Han møter henne når hun vil.

Å, Yousef, din skøyeraktige gulrot, du.

De ender med å rusle rundt på Sørenga. Jeg hørte det var 12 grader i vannet der nå, så vær forsiktige.

Mens solen beveger seg ned går de og prater, kjenner på vannet, får besøk av en perfekt timet svane mens de står i vannskorpen. Dere vet, sånne ikke akkurat uromantiske ting som gjør at dette blir en sånn kveld som man husker resten av livet, selv om – eller kanskje nettopp fordi – den er på lånt tid. Han reiser kanskje i morgen, men de får denne ene, siste kvelden sammen, en liten utvidelse av den forrige turen gjennom Oslo. De teller ned sekundene til solen er nede og fasten er over, men akkurat nå står tiden stille.

Dette er scenen som brukte opp hele resten av NRKs produksjonsbudsjett for 2017. For når Julie Andem vil ha en fjernstyrt, fullstendig livaktig robotsvane, SÅ FÅR JULIE ANDEM EN FJERNSTYRT, FULLSTENDIG LIVAKTIG ROBOTSVANE. Foto: NRK Vis mer

Selv om Yousef ikke faster, har han tatt med mat til Sana. «Jeg drar ikke på en date med en jente som har fastet i 19 timer uten å ta med mat. Jeg heter Yousef, jo.»

«Ser du, jeg kan være et godt menneske selv om jeg ikke faster.»

«Jeg har ikke vært et bra menneske den fasten her.»

Han sier det fortsatt er en uke igjen av ramadan, masse tid til å gjøre noe godt igjen.

Sana betror seg. Hun forteller at hun ble mobbet på ungdomsskolen, og når hun opplever noe som minner om det går hun i svart. Nå øver hun på å tenke at folk ikke har fordommer mot islam. Men det er vanskelig.

De tar opp tråden fra religionssamtalen de hadde på basketbanen over Oslo. Yousef tror samfunnet ville vært splittet uansett, selv om religion ikke eksisterte, det ligger i vår natur å dele mennesker inn i grupper. For å illustrere bruker han et eksempel fra skolerevymiljøet.

«Det første du ser etter når du kommer inn på en revyfest er de du kjenner, så du ikke må stå aleine. Jeg tenker at hele verden er akkurat sånn. Gangsterne fra lyd- og lys-gruppa slenger dritt til keegene på PR, alle er enige om at deres gruppe er best, og vorset deres er fetest. Men egentlig er alle helt like. Alle tror de er på lag med de gode.»

Ah, skolerevy, det finnes ikke den ting det ikke kan være en analogi for. Metaforenes sveitsiske lommekniv. Foto: NRK Vis mer

Han fortsetter: «Egentlig finnes det ikke noe som er godt eller ondt, det finnes bare mennesker som prøver å stå sammen i grupper, for å ikke være aleine.»

Sana påpeker at vitenskapelig sett er mennesker helt ulike.

«Kanskje derfor vi trenger religion, da. Ideen om at alle er like mye verdt kommer ikke fra vitenskapen.»

Sanas crush-o-meter steg akkurat til 10/10. Foto: NRK Vis mer

Han tror ikke det hjelper å late som det ikke finnes fordommer mot islam. Men det hjelper å gå foran med et godt eksempel.

«Vis hva islam er.»

---

Når tidligere recap denne sesongen har blitt lagt ut på Dagbladets Facebook-side, og spesielt hvis det er bilde av Sana, dukker islamskepsisen opp i kommentarfeltet, like forutsigbar og velargumentert som en supportersklubbs piping på dommeren på alle avgjørelser som går mot deres lag. En gjenganger er at «Skam», med sin muslimske hovedkarakter, er statsfinansiert propaganda. Religionskritikk bør selvfølgelig være både en akseptert og essensiell del av ethvert opplyst samfunn, men det er fortsatt en ganske lang og uredelig vei fra legitim kritikk til å stemple en serie som propaganda bare fordi muslimene i den ikke står inne for de absolutt verste tingene som blir gjort i den religionens navn. «Skam» har hele veien behandlet temaer som religion og islam nennsomt, men også strengt og rettferdig, og ikke vært redd for å stille både vanskelige spørsmål og vise oss hvor sammensatt disse utfordringene er. Og ikke minst har den anskueliggjort hva en slik «oss og dem»-tankegang fører til av både utenforskap og hatspiraler. Og du skal ha fulgt temmelig dårlig med hvis du ikke har fått med deg at av «Skams» fire hovedkarakterer, så er det få som har hatt så tydelig dårlige sider som Sana, få som har skapt så mange destruktive konsekvenser for menneskene rundt seg, nettopp ved å henfalle til det samme tunnellsynet som andre fanatikere gjør, samme hvilken tro, ideologi eller innbilte ikke-ideologi de har underkastet seg.

Men viktigst av alt er at «Skam» har plassert oss inn i hodet på denne jenta, latt oss føle hvordan hun føler, kjenne hvordan det er å stå utenfor og bli sett på av oss på innsiden, hva slags dømmende blikk de store vi-et gir henne, og en gang for alle umuliggjort det å redusere henne til kun en religion eller et hodeplagg.

Det eneste som er propaganda fra NRK her er at de viser en muslim som et individ, med gode og dårlige sider – kort sagt, et menneske. Hvis det faller deg tungt for brystet å bli «tvunget» til å se på andre mennesker på den måten, fordi det blir vanskeligere å legitimere å dehumanisere dem, er det kanskje ikke først og fremst «Skam» som trenger å gå i seg sjæl.

---

«Du er egentlig muslim, du», sier Sana spøkefullt.

Men han føler ikke det hun føler, han klarer ikke tro. Men er likevel raus nok til å gi henne argumenter som kan styrke hennes tro. For inni hodene til kakerlakker finnes det ni sterke aminosyrer, nei antibiotika-molekyler, var det, og hvis å tenke at alt dette ikke er tilfeldig gjør det litt lettere å finne forankring i en kaotisk hverdag, å minne seg selv på hva som ikke er viktig og hva som er det, så er det kanskje noe som gjør mer nytte enn skade, så lenge man ikke mister av syne det som er viktigst, at samme hvilken gruppe vi hører til, så er vi alle tross alt deltagere i samme skolerevy.

«Hvis du noen gang slutter å tro på Gud, så er du velkommen i min religion. Den store revyfest-religionen.»

«Er det lov å gifte seg med ikke-troende?»

Han trekker på skuldrene. «Det er helt chill, det.»

Så er den magiske tidslommen, der tiden har stått stille og bare de to har eksistert, i ferd med å lukke seg. Flyet hans går i morgen tidlig. Men han kommer tilbake.

Verdensproblemene er fortsatt ikke løst, fasiten eksisterer ikke, men de er kanskje kommet noen skritt nærmere en forståelse, og mange skritt nærmere hverandre. Verden er en revyfest, forhold er samarbeid, Noora skjønner omsider hvordan William tenker, størst av alt er kjærligheten, og Love on Top.

Og menneskheten, akkurat som kjærlighet, er fortsatt et work in progress.

Ytterst på Sørenga klemmer de farvel for denne gang, mens Oslos skyline, dekket av store gule kraner, alltid under arbeid, inviterer dem hjem igjen, når den tiden måtte komme.

Work in progress. Foto: NRK Vis mer

---

Les også Dagbladets tidligere Skam-recaps:

Sesong 2:

Sesong 3:

Sesong 4: