REVEHIET: Leicester City fans i full feiring. Foto: AFP / NTB Scanpix
REVEHIET: Leicester City fans i full feiring. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Den engelske reverhistorien

Vi har fått nytt håp om at fotballen på den regntunge øya fortsatt kan være dugnad, arbeiderklasse, fish med og uten chips, vennskap og glede.

Meninger

Engelsk fotball har ingenting å vise til siden 1966-VM når vi snakker landslag, men mange av oss i denne tippekampnasjonen kan ikke noe for det, men vi elsker fortsatt engelsk fotball, klubb og Three Lions.

Vel, det er en sannhet med modifikasjoner ettersom den engelske midtukefotballen - tåke, pub og knottene først - forlengst har abdisert og inn har vi fått steinrike russer, arabere, asiater, amerikanere og andre med onkel Skrue-binger og ditto fotball-IQ.

Men, vi kjøtthuer - som til tross for alt som er feil med dagens moderne fotball der FIFA burde legges ned - er fortsatt engelske ballpasienter og vi må derfor hylle og skåle for vesle Leicester City ettersom de maktet å vinne hele skiten som kalles Premier League.

Dette gir et lite håp om at fotballen på den regntunge øya fortsatt kan være dugnad, arbeiderklasse, fish med og uten chips, skippertak, vennskap og fotballglede som gir sølv i pokalskapet. Pluss en manager som kan sitt fag.

Leicester City ble stiftet i 1884 og kalles for revene, The Foxes. De har vært en sliter i det engelske ligasystemet siden tidenes første baklengs og før årets gullsesong sto de oppført med en FA Cup-pokal fra 1971 og tre pokaler i ligacupen.

Før denne sesongen var alle som tror de kan engelsk fotball skråsikre på at «Lester» skulle slite og rykke ned. Klubben hadde jo ingen stjerner, men såkalt vrakgods fra andre klubber og fra lavere divisjoner. Vi tok så feil fordi de har jo en italiensk røver av en manager da, Claudio Ranieri. Men, ingen av oss levnet dem en sjanse til å overleve i den tatoverte og jålete pengeligaen der spillerne, som for eksempel hos mitt dustelag, Manchester United, nesten tjener mer på to feilpasninger enn en samlet Leicester-gjeng gjør per år. Skam, dere.

Og, neste sesong blir det Champions League på King Power Stadium. Herlig.

Leicester City, gratulerer, dere som hadde Keith Weller, Frank Worthington, Glover, Stringfellow og ekstra hurra til den eneste Leicester-supporteren jeg kjenner, min gamle danske svirebrorkollega, Tom Grønvold.