Den englesåre stemmen

Men Christel Alsos mangler original gnist.

Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

||| ALBUM: «Alle låtene er skrevet ut fra en eller annen form for kjærlighet; tapt, funnet eller ønsket», har Christel Alsos sagt om sitt nye album, oppfølgeren til debuten «Closing the Distance» (2007).

Sangene veksler mellom det melankolske og det muntre, det sparsomme (den fikse «It's Alright») og det svulmende («Please Say»).

Med unntak av Travis' «Driftwood» og Leonard Cohens «Suzanne» (begge blant platas bedre) har Alsos bidratt til samtlige sanger, oftest med Arvid Solvang og Morten Myklebust.

Proft innbydende, men de mangler den originale gnisten som kunne utfordret henne til å ta hive seg ut fra de store høyder - noe hennes særegne, luftige og englesåre stemme kunne fortjent.

Litt mer «Unsteady Ground», som tittelen lyder på en av låtene.

Den englesåre stemmen