Det er mange som er alene i jula, av diverse grunner og ikke alltid like tragisk som folk vil ha det til. Alene og ensom er tross alt to ulike ting, og det er fullt mulig å ha en gyldig 24. desember uten at alle skal synes synd på deg.

Det er ikke det man spiser mellom jul og nyttår som gjør at du legger på deg, men det du spiser mellom nyttår og jul. Og det er ikke om du har noen å tilbringe jul og romjul med som er forskjellen på alenehet og ensomhet. Det er alle de andre dagene.

Å være ensom er trist og leit, og vi sympatiserer øyeblikkelig med den ensomme gamle mannen julaften.

Problemet er at den ensomme gamle mannen på julaften har større vansker om han er alene resten av livet. Det har for øvrig alle andre som er uten familie (eller uten dugandes familie, det holder ikke med blodsbånd om man har vært så uheldig å ha fått utdelt dårlige varianter av dem), eller uten partner eller nettverk generelt.

Det å ikke ha noen rundt deg er livsfarlig.

Mennesket trenger søvn og mat og bevegelse og sosialt samkvem. Vi er et flokkdyr fra naturens side og å være uten flokk har målbare negative konsekvenser på helsa. Dårligere søvn, høyere nivåer av stresshormon. Og på den andre siden kan å være rundt andre, inkludert kjæledyr, redusere stress.