Den ensomme planeten

Mens vi går her nede og surrer, skjer det store ting seks tusen milliarder meter over hodene våre.

Illustrasjon

For langt der ute i verdensrommet, om lag 6 milliarder kilometer fra jorda, svever en ensom planet. Pluto er solsystemets minste planet, og det har ikke skjedd stort med den siden den ble oppdaget i 1930. Men så, i forrige uke, ble det plutselig dramatikk.

- Hva var det egentlig som skjedde med Pluto, professor i astronomi Kaare Aksnes?
- Den Internasjonale Astronomiske Union behandlet et forslag om at Pluto skulle omklassifiseres fra å være en planet, til å bli en småplanet, eller asteroide, som det også kalles.

- Hvorfor ville de det?
- Fordi Pluto er mye mindre enn de andre planetene.

- Hvor liten er den, egentlig?
- Cirka to tredjedeler av månens størrelse. Men Pluto har en svært langstrakt bane, så opprinnelig trodde man at den var mye større. Jeg sitter i den Internasjonale Astronomiske Unionens navnekomité sammen med ni andre, og de som ønsket å omklassifisere Pluto ville gi den asteroidenummer 10000.

- Ville du også det?
- Nei, jeg gikk mot forslaget fordi jeg mener det ville være galt å endre Plutos status så lenge etterpå, spesielt siden vi ikke har noen definisjon på hvor grensen mellom en planet og en småplanet går. Til slutt ble det to stemmer for og åtte mot.

- Så du mener at Pluto skal være en planet?
- Ja, for den er tross alt dobbelt så stor som den største kjente småplaneten, Ceres. Dessuten har den en måne som ble oppdaget i 1978.

- Hva heter den?
- Den heter Charon og er oppkalt etter fergemannen i gresk mytologi - han som fraktet de døde til dødsriket, Hades.

- Men hva har denne månen med saken å gjøre?
- Det var først når vi oppdaget månen at vi fikk mulighet til å veie Pluto.

- Og hvordan greide dere det?
- Ved hjelp av Keplers tredje lov, som gjorde det mulig å regne ut Plutos masse fra den observerte avstanden og omløpstiden til Charon. Det var da vi skjønte at Pluto er mindre enn vi hadde trodd, sier Kaare Aksnes.

Så forteller han at Pluto ligger så langt unna jorda at hvis vi skulle syklet dit - noe som naturligvis ikke går, siden man ikke kan sykle i verdensrommet - men hvis vi hadde kunnet, så ville vi brukt 45000 år. En drøy tur, med andre ord. Og hva ville vi sett når vi kom fram?

- Det vet vi jo ikke med sikkerhet, men i 2003 skal det sendes opp en romsonde, Pluto Express, som skal bruke 12 år. Da vil vi forhåpentligvis finne ut mer. Men vi regner med at Pluto er en isplanet.

- Hva vil det si?
- At den består av mest vannis og isblandet steinmateriale og at overflatetemperaturen er cirka minus 230 grader celsius. Da er isen hard som stål. Egentlig tenker vi oss at Pluto likner en kometkjerne. Men den er veldig mye større, selvfølgelig.

- Så kometkjerner består av is?
- Vann, is, karbonoksyd og forbindelser av hydrogen, karbon og nitrogen. Vi bruker gjerne betegnelsen en «skitten snøball» om en komet.

- Kan vi si at Pluto også er en skitten snøball?
- Vel. Pluto er nok mer som en iskule. Dessuten har den en fast overflate.

- Er det noen av planetene våre som ikke har det?
- Ja, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. De har bare gassoverflater.

- Kan det tenkes at det er liv på Pluto?
- Nei, det er helt utenkelig. Det er alt for ugjestmildt på Pluto til at noe liv kunne eksistert der.

- Er Pluto den planeten vi vet minst om?
- Ja.

- Fordi den er lengst unna?
- Ja.

- Kan vi se den på himmelen?
- Ikke med det blotte øye. Vi må ha sterke teleskoper.

- Har du sett den?
- Ja, men bare på film tatt med teleskop.

- Hvorfor heter den Puto?
- Alle planetene har fått navn etter guder fra gresk og romersk mytologi. Pluto er oppkalt etter guden i underverdenen.

- Den var med andre ord ikke særlig heldig med navnet?
- Nei, det kan du godt si. Men det er jo et isøde der ute. Pluto er en ugjestmild plass, så det er kanskje ikke så dårlig valgt allikevel.

- Vet dere noe mer om Pluto?
- Gjennom romteleskopet Hubble har vi sett antydning til overflatedetaljer på Pluto, men de er så uklare, så vi har ikke satt navn på den ennå. Vi venter til Pluto-ekspressen forhåpentligvis lykkes i å nå fram.

- Det vil si at dere må vente en tjue års tid?
- Ja, det blir vel noe sånt. 15 kanskje.

- Er du spent?
- Ja, klart det.

Klikk for å se hele illustrasjonen!