Den ensomste blant menn

Investoren Dagfinn Sundal heter Elling til mellomnavn. Norge har en forbruksforsker som heter Elling, det finnes en Elling i Begnadalen, kunstneren Lars Elling må nevnes, for ikke å glemme skuteskipperen Elling Carlsen fra 1800-tallets Hammerfest.

  • Nå er Elling også i ditt og mitt hode, i landets kollektive bevissthet. Ingvar Ambjørnsen har gjennom fire bøker på seks år klart å skape en så sterk illusjon at folk snakker mer om romanfiguren enn om romanforfatteren. Det er svært dyktig gjort. Mennesker eldre enn meg selv mener å vite at de ikke har sett maken til oppstyr av en romanfigur siden samfunnet diskuterte Wilfred Sagen i Johan Borgens bøker. En litteraturkritiker sier det slik: «Elling-bøkene er det første jeg har lest av Ambjørnsen hvor jeg ikke ser for meg hovedpersonen som en langhåra hasjfriker med runde briller.»
  • Elling har ikke noe utseende. Elling har ingen spesielle ytre karaktertrekk. Han er ikke tykk, han er ikke tynn. Han har ikke engang etternavn. Glem at du har sett Per Chr. Ellefsen som «Elling» i oppsetningen på Centralteatret. Elling ser ikke sånn ut. Elling er den grå eminensen - jeg holdt på å si eminenten - som vi alle veit lever der ute. Han har karaktertrekk vi helst ikke vil være bekjente av, men vi har alltids en nabo, en fjern slektning eller vi har sett noen på bussen som har en flik av dem.
  • Nylig leste jeg Mark Twain om igjen. Man skal alltid lese Mark Twain om igjen. Umerkelig - omtrent mellom side 20 og 30 - i boka «Tom Sawyer» var jeg så oppslukt i hovedpersonene og deres verden at jeg glemte hvorfor jeg i det hele tatt hadde åpnet boka: for å studere Twains skriveteknikk.
  • Vi sjølopptatte forfattere glemmer ofte å trå til side for å slippe romanfigurene fram. Se på Elin Brodin. Debatten har gått her i Dagbladet om forfatteren er for privat og om fiksjonen er til stede i romanen hun har begått. Jeg har ikke lest boka «Unaturlig» og kommer ikke til å gjøre det. Det er ikke poenget. Poenget er at jeg ikke kan huske en eneste anmeldelse, artikkel eller samtale der romanfiguren fikk lov til å leve. Kan du huske å ha lest navnet på romanfiguren hos Brodin? Ikke? Men selveste Elling har du hørt om?

Han er en sjelden fugl, han er skremmende, og han kommer snart til et bibliotek nær deg.