DEBATT

DEBATT: Storbritannia

Den erke-engelske pasienten

I tretti år trodde verden at Margaret Thatcher hadde kurert den engelske pasienten. Men Brexit-kaoset viser at hun må ha stilt feil diagnose. Eller oversett den verste svulsten.

Elite-tenkninga er så inngrodd at den sitter fastspikra i underbevisstheta, også hos dem som tror de bekjemper den, skriver Øyvind Rekstad om UK. FOTO: Stefan Rousseau/PA Wire
Elite-tenkninga er så inngrodd at den sitter fastspikra i underbevisstheta, også hos dem som tror de bekjemper den, skriver Øyvind Rekstad om UK. FOTO: Stefan Rousseau/PA Wire Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det var midt under misnøyens vinter. Storbritannia, hersker over hav og hemisfærer gjennom århundrene, befant seg på sykeleiet. Landet var blant Vest-Europas fattigste. Og i 1979 var alle i streik.

Tory-leder Margaret Thatcher mente hun hadde funnet feilen: Det var umulig å gjennomføre nødvendige samfunnsreformer fordi fagforeningene var for mektige og velferdsstaten for feit.

Jernkvinnen fikk sveivet i gang de økonomiske hjulene ved å strupe fagforeningene som hadde strupt veksten. Mens enda mektigere institusjoner gikk fri.

Britene fant opp den moderne verden. De var først ute med alt fra dampmaskin til moderne demokrati, fotball og krimromaner.

Som regel er det en fordel å ligge fremst i løypa, men tradisjonsbevisste briter har hatt en forbløffende forkjærlighet for å snu det til en ulempe. Ei sovepute.

I den industrielle revolusjonens vugge må man fortsatt skru på to kraner for å vaske hendene. En for varmt og en for kaldt. Landet er fullt av tungvinte løsninger, og de utdaterte patentene sitter også oppe i hodene.

Da Tony Blair og Labour tok over i 1997, var venstrevridde ideer lagt bort. De store tallene viste at det gikk godt i landet. Hatet mot Thatcher gled over i ei anerkjennelse av at sjokkterapien hadde vært brutal, men nødvendig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer