TRAILER: Spillefilmen «All Eyez on Me» handler om livet til den avdøde poeten, skuespilleren, rapperen og aktivisten, Tupac Shakur. Video: Lionsgate Vis mer

Anmeldelse Film «All Eyez On Me»

Den etterlengtede Tupac-filmen er dessverre laget av en fanboy

Den tindrende tilbederblikket i «All Eyez On Me» gjør Tupac Shakur ufarlig

FILM: Den Tupac, du. Bestselgende artist, Shakespeare-siterende smarting og modig rebell som fikk både kvinner og menn til å rødme, om enn av forskjellige årsaker. Slik er han i «All Eyez On Me», en biografisk spillefilm laget av en av den avdøde gangsterrapperens tallrike fanboys, Benny Boom. Han er feil mann for jobben. Gjennom Booms gylne filter blir Tupac først og fremst en mann å beundre, mens de voldelige og farlige sidene hans tones ned. Manus slår tungt fast at Tupac selvfølgelig ikke var med på gjengvoldtekten han ble anklaget for. I de fleste scenene der folk går løs på hverandre, er han bare et storøyd vitne.

All Eyez On Me

2 1 6

Drama

Regi:

Benny Boom

Skuespillere:

Demetrius Shipp jr., Kat Jennings, Jamal Woolard

Premieredato:

23. juni 2017

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

All Eyez On Me

Se alle anmeldelser

Resiterer fakta

Det føles for rosenrødt, og hva verre er, det føles for flatt. «All Eyez On Me» har blikket stivt festet på biopic-oppskriften. Fortellingen om en mann som satte sin ære i å være autentisk, føles kav inautentisk. Dialogene minner om nyhetsreportasjer i sin stive resitering av biografiske fakta.

«All Eyez On Me» er uoppfinnsom på alle plan. Klisjeene knuffer mot hverandre i en endeløs kø. Alle kvinnene er enten partyjenter i stringtruse eller sassy sannsigersker som sier fra når det trengs. De fleste mennene overspiller tøff-i-trynet-holdningen.

Struttende energisk

Det finnes unntak. Nykommer Demetrius Shipp jr. har en fin karisma og et struttende energisk kroppsspråk i hovedrollen, skjønt den eiegode utstrålingen hans også bidrar til det generelle inntrykket av noe litt for ufarlig.

Men Shipp jr. får i filmens beste øyeblikk frem en kraftfull personlighet som lider under sin egen eksplosive spontanitet, sin egen mangel på avstand til avgjørende og til dels farlige situasjoner. Denne Tupac Shakur er skarp, men ingen strateg. Og så er det et og annet øyeblikk der Booms entusiasme blir smittende, som når Tupac tordner i vei overfor to bleknebbete platetopper om hvordan kulturelle uttrykk er det eneste svarte amerikanere har å gi i arv, utover minnet om bomull.

Men skulle Tupac på film blitt en mer formidabel skikkelse, måtte han, ironisk nok, bli beskrevet av noen som ikke likte ham fullt så godt.