Den evige omkamp

Uavgjort er ikke det eneste som rettferdiggjør krav om omkamp. Også tapere krever omkamp.

«Uavgjort Hamar, det blir omkamp på Nes» - slik lyder punchlinja i Alf Prøysens susende «Nesning på Hamarmart'n». Visa er gammel og god, men slett ikke så absolutt som man kunne tro i sin begrunnelse for omkamp.

Uavgjort er nemlig ikke det eneste som rettferdiggjør krav om omkamp. Også tapere krever omkamp, ofte med en like enkel som freidig begrunnelse: Misnøye med nederlaget. Før kaltes det revansj.

  • I disse dager er det operahussaken som sløres i omkampens gny. Stortingsvedtaket om å plassere det nye monumentalbygget i Bjørvika ble en drøy arie å svelge, både for dem som ønsket seg operahus på Vestbanetomta og dem som ikke ønsket seg et statsfinansiert operahus i det hele tatt. Nå kan det virke som om noen ønsker å flytte hele operasaken tilbake til rute én, for om mulig å legge nybygget enten dødt eller til Vestbanen. Riktig nok bedyrer mer sindige politikere at Bjørvika-vedtaket står fast, men om det står på stein-, sand- eller slamgrunn vil vi først få se når bølgene blir høyere enn i dagens skvalpesjø. For det blir de nok.
  • Taperens krav om omkamp er ingen nyskapning. Hele ankesystemet innen rettspleien har klare elementer av omkamptanke i seg, men er aktverdig begrunnet. Norges forhold til EEC/EF/EU er langt på vei et permanent omkampscenario, begrunnet med at omgivelser og faktiske forhold forandrer seg, og at folkeavstemningsresultater ikke kan gis evigvarende gyldighet. (I og for seg rimelig, en folkeavstemning på 1200-tallet om hvorvidt jorda er rund eller flat, ville ha gitt et resultat selv Frp hadde hatt trøbbel med å forsvare i dag.) Ja, selve demokratiet, med jevnlige, frie valg er en slags omkampmodell som kan gi tapere en ny sjanse.
  • Derfor blir det en gang-til-gang-affære å ta stilling til hvilke omkamper som er rimelige og urimelige. Er det for eksempel rimelig når Spellemannpris-komiteen finner det opportunt å «supplere» sine fagjuryer med noen ekstra nominasjoner, og på den måten tar en liten omkamp uten egentlig å utkjempe den? Er omkampdrømmen om Fornebu - småflyplass fordi det er så uoverkommelig langt fra Oslo 1, 2 og 3 til Gardermoen - rimelig, eller bare kuriøs? Går det eller bør det i det hele tatt gå noen grense for hvilke omkamper vi koster på oss?
  • Gi et svar, og noen vil øyeblikkelig kreve omkamp. Det kan sees på to måter: Som en garanti for at det ikke blir gjort noe galt, eller en garanti for at det ikke blir gjort noe i det hele tatt.