Den evige vikar

Litt lang, velskrevet og til tider lysende original fortelling om arbeidets perverse makt.

BOK: «Det konsentrerte arbeidet er den ytterste inderlighet … Det eneste stedet hvor ironien ikke når fram … Det er også arbeidets perverse makt: selvutslettelse gjennom selvbemektigelse,» skriver filosofen AS Hermansen.

Han debuterer med en roman som handler om Arbeidet. Nærmere bestemt det å være vikar. En absurd tilværelse skal vi tro den stusslige HF–studenten André. Han får ikke fast jobb, og er på evig reise fra kontorlandskap til kontorlandskap. Alt like hvitt og dødt, meningsløst og upersonlig.

Det er mye godt her. Ved siden av en underholdende og humoristisk fortelling om Andrés problematiske samliv med sin effektive samboer, får vi innblikk i filosofen Hesiod, i arbeidets mytologi og kaffens betydning for kontorfellesskapet.

Her er lagt inn et Kafka-liknende element. Det mystiske «Kontoret» tar kontakt via bindersmeldinger og kaffemaskinen. Det fører innfløkte og litt langtekkelige «Storebror ser deg»-samtaler med en etter hvert smårar André. I en velskrevet, skakk og til tider lysende original roman som med fordel kunne vært strammet betraktelig inn.