Den fabel-aktige forfatteren

De fleste nekrologene etter Jorge Luis Borges' død i 1986 unngikk behendig å nevne fødseldatoen.

Møter med Borges

Møter med Borges

Sikkert er det at han ble født i august 1899. Det var et godt år - Ernest Hemingway og Vladimir Nabokov ble også født da.

- Borges er som få andre forfattere annerledes, og annerledesheten er det som kjennetegner de virkelig store forfatterne, sier litteraturviteren Harold Bloom («The Western Canon»). Men til tross for denne attesten, Borges fikk aldri Nobels litteraturpris. Med sin positive holdning til Argentinas militærjuntaer ble han aldri politisk stueren. Den konservative Borges' juntastøtte skyldes kanskje mest at de hadde en felles fiende - peronistene.

Gabriel Garcma Marquez har skrevet: «Jeg forakter Borges, og han er en forfatter jeg leser hver dag. Da jeg var i Buenos Aires var hans samlede verker det eneste jeg kjøpte.» Og Marquez har, som Carlos Fuentes, José Donoso og Mario Vargas Llosa, innrømmet sin gjeld til Borges.

Lat

Borges' litteratur er fabulerende, fantastisk. Det er hypotetisk litteratur - ofte har «fiksjonene» som han kalte dem, form som anmeldelser eller omtaler av bøker som ikke eksisterer. De fleste er korte. «Jeg er lat,» forklarte Borges til Paul Theroux. «Noen få sider og så er jeg ferdig.» Hans forbilder var de islandske ættesagaene, Cervantes, Kipling og Kafka. Han var sprenglærd, og det finnes en hel akademisk industri som sporer opp de referansene han bruker i sine tekster.

Mange av hans fiktive verdener er blitt stående. Historien om Babels bibliotek, som inneholder ikke bare alle verdens kjente bøker, men også alle dem som kunne ha vært skrevet, står som et forvarsel om Internett. Hans fortelling om landsbygutten Uren Fuentes, som har en hjerne som husker alt - og som derfor ikke klarer å tenke - er en annen. For å kunne tenke klart må man kunne glemme, sier Borges.

I en av sine fortellinger sjekker han inn på et hotell bare for å oppdage at han allerede har sjekket inn, og møter seg selv på rommet som en gammel mann. Det han ikke vet, er hvem av de to Borgeser som forestiller seg den andre - hvis det da ikke er dem begge.

Mistanken om at vi lever i en drøm, uten å kunne være sikre på hva som er det virkelige og hva som bare virker virkelig, gjennomsyrer Borges' fortellinger. Man husker lettere Borges' stil, de verdener han på få setninger streker opp, enn innholdet i disse fiksjonene. Det er ideene som oftest er Borges' hovedkarakterer, ikke personene.

Engelsk

Borges' far var advokat, underviste i psykologi og trodde på anarkismen. Moren kom fra en familie full av frihetskjempere og soldater, mens bestemoren var engelsk, hvilket medførte en varig interesse for alt engelsk.

Gutten levde en skjermet tilværelse. «Jeg vokste opp i en hage og et bibliotek,» fortalte han seinere. I 1923 debuterte han i Argentina med en lyrikksamling. Han forelsket seg i 17-årige Millan, men hun giftet seg med en annen. Selv giftet ikke Borges seg før han traff Millan igjen som enke 40 år seinere. Ekteskapet ble en katastrofe, og tre år seinere var de skilt.

Fra 20-årene mistet Borges langsomt synet. Samtidig skrev han en lang rekke engasjerte essays om filmkunsten. Borges' essays, der han også angrep nazismen, fascismen og antisemittismen, gjorde ham i mellomkrigstida like berømt som hans «fiksjoner».

Blind

Da faren ble blind, mistet familien sin gode økonomi. Borges tok seg jobb som bibliotekar. Fra kjelleren i biblioteket skrev han mange av sine beste fortellinger, men da populisten Persn kom til makten, hevnet han seg på Borges ved å «forfremme» ham fra bibliotekar til «kanin- og fjørfeinspektør ved byens torg». Borges trakk seg fra vervet, med begrunnelsen: «Diktatur gir grobunn for underdanighet, det gir grobunn for grusomhet - men det verste er at det gir grobunn for dumhet.»

Peron takket for sist ved å arrestere hans mor, og fikk hans søster plassert i et fengsel for prostituerte.

Da et militærdiktatur i 1955 kastet Persn, ble Borges belønnet med jobben som riksbibliotekar. Samtidig mistet han det siste synet han hadde, og kommenterte det slik:

«Det er Guds vidunderlige ironi. Han ga meg samtidig 800 000 bøker og evig mørke.»

Etter at han ble skilt fra sin ungdomsflamme, fikk Borges et slags forhold til en av sine unge studenter, Maria Kodama. De arbeidet sammen i 16 år, og Borges giftet seg med henne rett før han døde. Hun var nærmere 50 år yngre.

I 1986 døde Jorge Luis Borges av leverkreft i Genhve. Der ligger han også begravd.