KOMMENTARER

Den falske folkeligheten

Kritikken mot det kongelige skolevalget er et feilspor. De kongelige har aldri vært noen vanlig, norsk familie.

ROLLESPILL:  Den kongelige familie lever liv så langt fra det folkelige som det er mulig. Den bader i privilegier. Folkeligheten er jobb og vedlikehold av omdømmet.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
ROLLESPILL: Den kongelige familie lever liv så langt fra det folkelige som det er mulig. Den bader i privilegier. Folkeligheten er jobb og vedlikehold av omdømmet. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Folkelighet er et bærende element i fortellingen om det norske kongehuset. Utgangspunktet var et tydelig politisk grep. Folkeavstemningen om monarki eller republikk i 1905 (formulert som et ja eller nei til den danske prinsen Carl) handlet ikke bare om konstitusjonell styreform. Den ga også den nye kongen, Haakon 7., et politisk mandat fra folket. Arvekongedømmet ble, ironisk nok, videreført gjennom en demokratisk prosess. I hele resten av sin levetid forble Haakon en intenst politisk konge. Innenfor grunnloven, ja vel, men ofte i dens ytterkant. Det norske kongehuset har aldri latt seg politisk kastrere slik tilfelle er med det svenske.

Denne posisjonen er mulig fordi kongehuset opptrer med stor politisk kløkt i utøvelsen av sin rolle. Denne rollen hviler på en særnorsk forestilling: At det er mulig å forene det opphøyd kongelige med det enkelt folkelige. Tilsynelatende er dette rollespillet en stor suksess. Det skyldes nok at konstruksjonen sammenfaller med verdier som ofte betraktes som typisk norske: Du må gjerne være rik, mektig, pen og privilegert, men ikke tro at du er noe. Glansen fra det opphøyde lever av folkets varme.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer