Den farlige fortielsen

Velskrevet, men litt traust roman om å kjenne vekten av fortielser.

BOK: «To blå» er en roman om å kjenne vekten av gamle familiehemmeligheter, og om skaden fortielser kan gjøre. Fortellingen starter den dagen Mie bestemmer seg for å bli gravid. Hun venter spent, men da de to blå stripene viser seg på graviditetstesten blir følelsene ikke som forventet.

En ubestemmelig uro, en slags skurrende dissonans, melder seg hos Mie. Anspentheten slipper heller ikke taket da Sander blir født: «... alle de svulmende tankene» fortsetter å kverne i henne. Uroen tiltar.

Dunkle forhold

Vallersnes skildrer godt den første tida med spedbarnet; bekymringene man har som oppjaget førstegangsmor, og som man siden ikke helt forstår. Hun viser også hvordan felleserfaringen svangerskap og fødsel først og fremst er en ekstremt individuell erfaring. Mie oppdager raskt at hun ikke har bruk for andres historier. Hun må finne og forstå sin egen.

I den historien er Mies mor, ballerinaen med de blå tåspiss-skoene, kraftsenteret: Moren som Mie har forgudet, som faren fremdeles dyrker, men som broren Sigurd har et dunkelt forhold til. Det er hun som forvalter familiehemmeligheten.

Stort alvor

Underveis i lesningen virker Mies ekstreme opptatthet av moren, og av foreldrenes ekteskap, litt underlig. Men Vallersnes nøster utrettelig videre på historien, og når romanen avsluttes er alle tråder samlet. Hun har hoppet fram og tilbake i tid, kontrollert - og av og til litt omstendelig - fulgt flere spor til enden, til oppklaring.

Gjennom forsiktige, men stadig tettere drypp har hun vist hvordan Mies mentale tilstand forverrer seg. Hun har skapt sterke disharmoniske scener, scener som avdekker to generasjoners forsømmelser. Mørkheten rundt broren Sigurd er særlig fascinerende og godt formidlet.

«To blå» er på alle måter solid, men soliditet kan bli litt kjedelig. Det skjer tidvis i romanen. Både språklig og formelt kunne Vallersnes vært dristigere. Romanen er velskrevet, velfortalt og velkonstruert. Den er skrevet med et stort alvor og byr ikke på det uventede. Dette gjør ikke romanen mindre viktig. Bare litt mer traust.