DEBATT

Den farsfiendtlige feminismen

Titusenvis av fedre nektes å se sine barn. Hvis feminister ikke anerkjenner fars like rettigheter, står hele det feminstiske prosjektet på spill. 

BEGYNN MED FAR: - Hvis ikke det skandinaviske feministiske prosjektet skal forfalle til en slags interesseorganisasjon for nettverksbygging og utvikling av nye maktstrukturer, må det gjøres grep for fornyelse og nytenkning. Farsrollen er et mulig startpunkt, skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB scanpix
BEGYNN MED FAR: - Hvis ikke det skandinaviske feministiske prosjektet skal forfalle til en slags interesseorganisasjon for nettverksbygging og utvikling av nye maktstrukturer, må det gjøres grep for fornyelse og nytenkning. Farsrollen er et mulig startpunkt, skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Sinte menn har i mange tiår hevdet at de blir tilsidesatt som omsorgspersoner ved samlivsbrudd. De få gangene de har kommet til orde i offentligheten, er det ofte som bitre tapere med en høyst personlig agenda.

Det tradisjonelle skandinaviske feministiske prosjektet har ikke vært spesielt opptatt av fedrenes status. Tvert imot har man fokusert på at kvinnen burde være den primære omsorgsperson, spesielt de første årene – slik blant annet psykolog og SV-er Torild Skard flere ganger har argumentert for.

I denne saken har det vært legitimt å bruke biologi og gamle tilknytningsmodeller for å gjøre en enorm forskjellsbehandling av kjønn. Den feministiske argumentasjon har tatt en monoman form – kvinnen er bedre skikket til å dekke barnets behov, rett og slett i kraft av å være kvinne.

Nå er ikke feminisme én ting, og enkelte skiller mellom likhetsfeminisme og forskjellsfeminisme: I det første tilfelle er kvinnekamp basert på ideen om at kjønn er en sosial konstruksjon. I det andre brukes derimot biologiske forskjeller til å løfte fram særlige kvaliteter hos kvinner.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer