FREMMED FUGL: - Her er menn og kvinner i alle aldre, 19-åringer med romper som har egen instagramkonto. Her hører jeg ikke hjemme, skriver artikkelforfatteren, her avbildet på helsestudio. Foto: selfie
FREMMED FUGL: - Her er menn og kvinner i alle aldre, 19-åringer med romper som har egen instagramkonto. Her hører jeg ikke hjemme, skriver artikkelforfatteren, her avbildet på helsestudio. Foto: selfieVis mer

Folkehelse:

Den feite dama på treningssenteret

Bygg fortau! Det er gange som er folkesporten, ikke ski eller fotball.

Meninger

Så kom vi hit. At helsepersonell anbefalte den anerkjente allmenne kur mot alt. De virkelig kraftige sakene. «Ta en paracet og kom tilbake om ei uke hvis det ikke går over» ville ikke holde her.

Nei. Det må sterkere lut til for å forebygge forfallet etter fylte 30: Helsedirektoratets anbefalinger. Vi snakker tre-enigheten «Trim, tran, og knekkebrød».

Så står jeg her da. I tights. Og skal rette på fysiske skavanker ved å løfte ting og sette dem ned igjen, eller i tilfellet Yoga; stå i unaturlige stillinger til svetten renner, mens man blir servert en salig miks av østlig filosofi og religion. Visste dere at galleblæren er tilknyttet utsiden av låret og derfor strekker vi litt på den? Ikke jeg heller.

Det er en eldre dame i et hjørne som etter den grasiøse posituren å dømme har mye bedre galleblære enn meg.

Treningssenteret er en interessant institusjon. Det er et tverrsnitt av den trimmende befolkningen. Her er menn og kvinner i alle aldre, 19-åringer med romper som har egen instagramkonto, og rundt kaffemaskinen en liten flokk eldre herrer. Bortved veggen der løftes det tungt av noen tyrkisktalende gutter. Jeg tror jeg kjenner igjen en idrettsutøver, som det virker som aller helst har lyst til å drive med idretten sin, ikke brystpress.

Og her er vi vel egentlig ved hovedproblemet: Den trimmende befolkning.

Direktoratet anbefaler at du bør være i «moderat aktivitet» i 150 minutter per uke. Det kan splittes opp i bolker på ti minutter. Det vil si at dersom du har et kvarter å gå fra huset ditt til bussholdeplassen på vei til jobb, du oftest skylder deg bittelitt, og du jobber fem dager i uka, så har du nådd kvota. Eller om du går to timinuttersturer om dagen med bikkja samt en litt lengre tur søndag.

Om du SPØR folk så sier det at selvsagt får de til så mye. Litt som at om du spør folk så sier de at de ikke drikker så mye og selvfølgelig spiser fem om dagen.

Om du setter på dem aktivitetsmåler derimot, så er sannheten en litt annen.

Direktoratets rapport med det fengende navnet «Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge - Oppdaterte analyser basert på nye nasjonale anbefalinger i 2014» har fasiten for hvordan friluftsliv-mennesket «Nordmannen» lever:

​«Resultatene viser at rundt tre av ti voksne oppfyller anbefalingene om i gjennomsnitt 150 minutters ukentlig moderat fysisk aktivitet eller 75 minutter med hard fysisk aktivitet eller en kombinasjon av dette den siste uken. Analysene viser videre at flere kvinner enn menn defineres som aktive. I aldersgruppen 20-64 år ser man at 35% av kvinnene og 28% av mennene som oppfyller anbefalingene. Det er variasjoner i aktivitetsnivået mellom ulike aldersgrupper og kjønn. En større andel av dem med høyere utdanning har et aktivitetsnivå som gjør at de oppfyller anbefalingene sammenlignet med personer med lavest utdanningsnivå. Sannsynligheten for å nå anbefalingene synker med økende kroppsmasseindeks.»

Påstand: Det er et kulturelt problem at vi kobler "tynn" "ung" "sunn" "funksjonsfrisk" "aktiv" og "trent". Det skal nemlig godt gjøres å finne noe som helst slags forskning på at aktivitet er usunt, uansett alder og fasong og funksjonsnedsettelse. Men at aktivitet gis likhetstegn med "Trening", og at trening er til for spesifikke grupper skaper mentale barrièrer.

Det begynner bli en del forskning på at «overvekt» og «stillesitting» ikke er like logisk sammenhengende som man skulle tro. Du skal trene MYE for å kompensere for en sixpack med øl og en flintsteik med potetsalat. Eller for 300 kalorier ekstra hver dag i porsjons-størrelse og en ekstra klatt smør. Men selv om du kanskje ikke blir TYNN av å bevege deg mer så burde de aller fleste av oss gjøre det av alle mulige slags andre grunner. Fra hjertehelse via psykisk sykdom til å forebygge benskjørhet.

Det er en litt lat bildebruk i mediene også, når saker skrives om hvor dårlig stillesitting er og hvor bra aktivitet er. For aktiviteten som vises er ikke aktiviteten som er mest tilgjengelig, eller folkene som gjør den: Gange. Bildebruken er en ung, pen, tynn kvinne i tights. Ikke en mann 60+ som trasker en tur ute med Fido (8 år), eller leker med et barnebarn (også 8 år).

Fordi her som jeg står som den feite dama på treningssenteret for å fikse en spesifikk medfødt helsevanske, så kjenner jeg fremmedgjøringen:

Her hører jeg ikke hjemme. Dette er ikke aktivitet, dette er TRENING. Barrièren er rett og slett gymtøy. At det er synlig at en ikke-trenende kropp trener. En sånn en, som ikke klarer det, det er jo tydelig hvordan fråtseri og latskap har ledet meg hit. Det er en moralsk verdi tilknyttet tightsen. En moralsk verdi jeg ikke innehar.

Alle gangene det er en «modifisert øvelse» for deg med ryggvansker gjør jeg den.

I høst lurte jeg systemet ved å trene intervaller i en oppoverbakke iført løpeskjørt: en slags tightsshorts under et skjørt. Trim ON THE DOWN LOW. Nei jeg, trene? Nope, jeg bare skynder meg veldig fort opp denne bakken og tusler ned igjen. Mange ganger. Jeg er ikke en sånn en altså. Som ikke hører hjemme i trimtøy. Dette er bare et snasent miniskjørt.

Kropp og kultur opp i en høyere enhet av inaktivitet. «Trening» er en så stor dørstokkmil for deg som aldri har satt dine ben i en ellipsemaskin at konseptet «gå en tur hver dag» blir en del av sakskomplekset. Det blir selve bøygen. Det er ikke noe vits å prøve å bli mer aktiv om man ikke begynner TRENE. Sånn jogging. Med dyrt utstyr («Slik velger du riktig pulsklokke!»). Eller saltimer (700 kroner måneden, med masse spreke folk som ser på deg).

Rent kroppslig er trim vanskeligere om du er i grupper som virkelig burde øke aktivitetsnivået. Eldre med røykebein bør gå mer. Men røykebein har som symptom at å gå gjør vondt. Det er lite som er så demotiverende som at ting gjør vondt. Mine gåturer opp den bakken er gåturer med 20 kilo mer å bære på. For å ikke snakke om knebøy med vektstang. Vektstang pluss meg selv.

Likevel: Jeg trimmer. Trim-mål på fitbitten (10.000 skritt daglig) og Direktoratets anbefalte styrketrening. Kanskje det hjelper at jeg er kvinne med høy utdanning. Eller sta. Eller var rimelig kompetent ballett-danser i ungdommen og mentalt vant til å få kroppen til å gjøre ting den ikke vil. Eller at jeg ikke har lyst til å få strenge blikk fra legen. Mest det siste tenker jeg.

Så her er min bønn på folkehelsas vegne i disse snøkaostider: bygg fortau og gåstier og sykkelstier. Og strø dem så beinskjøre Inga ikke er redd for å gå på dem. Det er gange som er folkesporten, ikke ski eller fotball.

Dessuten, i gjengjeld, bør alle vi sofagriser som hører rådet «gå av bussen et stopp tidligere» kanskje vurdere det. Selv om det ikke høres ut som trening og derfor liten vits å drive med. Eller fordi trening virker som noe umulig å starte med.

​Det er ikke trening. Det er helt sant. Du trenger ikke trene for å sette i gang. Det er aktivitet likevel.

Og det er for en stor andel av oss en veldig god start.



​​

Spaltist

Oda Rygh

er er forfatter, blogger og journalist. Hun er utdannet samfunnsviter fra University of Edinburgh.

Siste publiserte innlegg