Den filosofiske feriekolonien

Den sekulære verden er dårlig til å gi oss mening, trøste oss og minne oss på å være gode mennesker.

HUDØY: «Feriekolonien på Hudøy gir en praktisk, morsom og belysende innføring i å ha det bedre med seg selv og bli et litt bedre menneske», skriver artikkelforfatteren. Foto: Alexander Nordahl
HUDØY: «Feriekolonien på Hudøy gir en praktisk, morsom og belysende innføring i å ha det bedre med seg selv og bli et litt bedre menneske», skriver artikkelforfatteren. Foto: Alexander NordahlVis mer
Debattinnlegg

Samfunnet og utdanningsinstitusjonene våre har mye å lære av livet på Hudøy.

Denne sommeren har 1350 barn vært samlet for å leke på feriekolonien Hudøy - uten mobil, nett og dataspill. Aktivitetene består av å spikke, bade, svinge i huske, spille fotball, kaste kanonball, tegne, løpe stafett, seile, synge, bli lest for og selvfølgelig blygt prøve å innynde seg hos en utkåret.

Tanken er å gi moderne, urbane barn muligheten til å leke fritt i naturen. Dette er en sterk kontrast til en hverdag som er styrt, regulert og planlagt av voksne ned til minste detalj. Feriekolonien på Hudøy er ikke bare et forsøk på å la barn være barn og la dem slippe overbeskyttende foreldre. Ledelsen på Hudøy har også et ønske om å gi barn og voksne en påminnelse om hva som er viktig i livet.

Daglig leder Finn Edvind Brøndal gir uttrykk for sympatiske ambisjoner når han snakker om Hudøy. Slik forklarer han det i et intervju med NRK: «Jeg tror politikere og skolefolk glemmer at den viktigste kompetansen vi får, er at vi kan fungere godt sammen. At vi får til livet. At vi samarbeider godt. At vi blir trygge på oss selv og kjenner mestring».

Under mitt opphold som assistent holdt han taler for både barn og voksne. Talene handlet om viktigheten av tillit, å være glad i den du ser i speilet, og å være fornøyd med det man har. En slik orddrakt møter man sjeldent utenfor prekestolen.

I BOKA «Religion for atheists» argumenterer filosofen Alain de Botton at den sekulære verden er utålmodig og kald overfor grunnleggende menneskelige behov. Den er dårlig til å gi oss mening, trøste oss og minne oss på å være gode mennesker.

Universitetene og skolene våre påstår også å ha disse målene - men tilbyr ingen fag som lever opp til disse ambisjonene. Utdanning handler i stor grad om karakterer og prøver. Hvorfor er det slik at ingen universiteter og høyskoler i Norge tilbyr fag som: «Hvordan bli en bedre venn?» «Hvordan lære å dø?» «Hvordan bli kjent med deg selv?».

I dagens samfunn stilles det enorme forventninger til unge mennesker. Disse kommer fra politikerne våre, fra hverandre og fra oss selv. Kan det tenkes at et samfunn som forventer så enormt mye av oss, og som samtidig tilbyr så lite trøst, produserer ulykkelige borgere?

I vår jakt på politisk og teknologisk perfeksjon har vi glemt å gi trøst, samhold og mening til individet. Her gir Hudøy en praktisk, morsom og belysende innføring i å ha det bedre med seg selv og bli et litt bedre menneske.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.