GÅR FOR LIVET: Elsa Kvammes dokumentarfilm, «Einars forsvinningsnummer», følger psykolog Einar Lunga som bestemmer seg for å «gå seg frisk».
GÅR FOR LIVET: Elsa Kvammes dokumentarfilm, «Einars forsvinningsnummer», følger psykolog Einar Lunga som bestemmer seg for å «gå seg frisk».Vis mer

Den filosofiske vandrer

Roadmovie om en mann med kreft som tar beina fatt og lar tankene løpe.

Kommentar

I går var det premiere på Elsa Kvammes film, «Einars forsvinningsnummer». Kvamme har tidligere laget «Trikken til Auschwitz» og «Legenes krig», og nok en gang viser hun stødige fortellergrep innen faget dokumentarfilm.

Hun lar seg ikke friste til snarveier for å tilfredsstille publikum, men utøver klokskap og følsomhet med et neddempet uttrykk om sterke temaer. Så også nå.

I «Einars forsvinningsnummer» er det riktignok noen forstyrrende sidespor, men ikke mer enn at vi mer gjerne blir med Einar på denne litt hippieaktige on the road-vandringen i sjukdom, filosofi, alvor, humør og motstrategier.

Bakgrunnen for filmen er: Psykolog Einar Lunga fikk diagnosen prostatakreft med spredning, og en heller dårlig prognose, i 2007. Kvamme har fulgt ham siden 2013.

Lungas sjukdom kan slå ut selv den mest hardbarkede. Blant annet fikk han oppleve hvordan hormonbehandlingen ødela sexlivet, og hvordan hans personlighet gradvis ble forandret, noe som han - som de aller flest av oss andre - ikke har et operativt forsvarsapparat parat til å sette inn.

Men, Lunga makter etter hvert å snu psyken fra skygge til lys - etter først å ha gått helt ned i det isolerende svarte og bli sittende innendørs. Legens klare tale: Fortsetter du med dette, vil livet ditt være over ganske kjapt. Nådeløst og ærlig. Einar kommer seg ut og opp på pilegrimstur, inspirert av den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein (1889 - 1951).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Wittgenstein har hatt en stor betydning for moderne filosofi selv om han, som det står i Store norske leksikon, ble misforstått både av tilhengere og motstandere, men etter hvert har en ny og mer adekvat forståelse vokst fram blant annet som følge av at det legges mer vekt på helheten i hans filosofiske virke. Wittgenstein bodde forresten, fra 1913 til utbruddet av første verdenskrig, i Skjolden.

Vandringsmannen Lunga, i filosofisk kompaniskap med Wittgenstein, forsøker å få til en i slags dialog med sjukdommen og de endringer den selvsagt medfører for ham, kjæreste, familie og venner. Hovedtesen er å finne en mulig positiv utvei, dette som motsats til det å kjempe imot sykdommen.

Einars spennende psykologiske omveier kan sammenfattes under Lungas hovedbanner «å gå seg frisk». Ja, gå, tenke og snakke og igjen gå langt i månedsvis .

«Einars forsvinningsnummer» viser en modig mann som våger å tenke annerledes, en givende fortelling om en person om pokker meg ikke lar ferjemannen herje med livets gleder.

God reise, Einar, vel vitende om at You’ll Never Walk Alone.