«Den fineste humoren er tuftet på det dypeste alvor»

Arthur Arntzen har solgt over 20000 eksemplarer av ei lita bok som handler om den alvorlige humoren.

TROMSØ (Dagbladet): Arthur kommer rett fra eldresenteret Herakleum i Tromsø, der han har vært og protestert mot kommunens behandling av de eldre. Han er både sint og oppgitt.

- Min mor døde for over 20 år siden. Hun fikk ei uke avlastning, ellers var det søstera mi som tok seg av henne. Det er ikke blitt bedre siden da, snarere verre. Hva er det vi holder på med?

ARTHUR ARNTZEN

har brukt fire år på boka «Det latterlige alvor», som på mange måter er en hyllest til mora. Den handler om den livsviktige humoren, og er den mest personlige boka han har skrevet.

- Dette er ting jeg har tenkt på hele mitt liv, ikke minst fordi jeg så hvordan ho mamma uttrykte seg. Jeg lærte tidlig at galt kan alltid bli verre. Vi må lære å bruke humoren, og der er det en lang vei å gå. Selvironien, den edleste humoren, er mangelvare. Tenk deg den sjef som har selvironi, han blir tilgitt det meste, sier Arthur.

Han forstår ikke hvorfor humoren ikke er mer verdsatt.

- Vi har mange tusen forskere som forsker på all verden. Vi har én som forsker på humor, professor Sven Svebak ved Universitetet i Trondheim. Humoren er en voggegave, men ikke alle greier å bruke den. Det kan læres, men bruk den riktig. Humor er et mektig våpen, sier Arthur Arntzen.

HAN HAR SOLGT

rundt en million bøker totalt, og har opptrådt som Oluf på scenen mer enn tusen ganger. «Det latterlige alvor» ligger på 10. plass på lista over de mest solgte bøkene i landet, og topper bestselgerlistene i Nord-Norge.

- Å få et annet menneske til å le er en gave. Noen ganger hendte det etter at folk hadde flirt seg skakke av Oluf, jeg kunne enda høre latteren, at tårene kom i garderoben. Jeg visste hva det kostet meg å bringe publikum dit. Det oppstår i en brøkdel av et sekund, så er det gylne øyeblikket borte.

Etter showene gikk jeg aldri ut, jeg gikk rett på rommet. Vi må akseptere at vi er sammensatt av humor og alvor, og aksepterer du humoren i deg, må du også akseptere alvoret. Den fineste, lyseste humoren er tuftet på det dypeste alvor. Det finnes humor uten alvor, men ikke god humor, sier han. Han lo ikke da Otto Jespersen ba Bondevik stikke hodet inn i medisinskapet, heller ikke når Kristopher Schau omtalte Arve Opsahls amputasjon som en slankekur. Men at humoren må utvikle seg, er Arthur Arntzen skjønt enig i. Selv ler han godt av både Robert Stoltenberg og Kristian Valen.

- Og Otto Jespersen på sitt beste, jeg flirer meg i hjel. Han var her og harselerte med samene, og det var så hjertevarmt og godt. God humor skal være hjertets tale.

ARTHUR ARNTZEN HAR

bodd i Tromsø hele sitt liv. Han kan ikke tenke seg noe annet. I dag bor han og kona Randi på Bellevue i Tromsdalen, boligkomplekset som har lånt navn fra det gamle ungdomshuset som sto der før. Bellevue. Der var der Arthur traff Randi for over 40 år siden, og det var der Oluf dukket opp på scenen for aller første gang. Det var også der Arthur skrev en harmdirrende tekst om russernes inntog i Ungarn, som førte ham inn i journalistikken.

I 30 år var Arthur Arntzen Dagbladets korrespondent i Nord-Norge. Han har skrevet utallige spaltemeter om samfunnet i nord, og opplever det av og til som litt sårt å bare huskes for alle Olufs innfall. For Oluf er lagt på hylla, og skinnlua sendt på museum, bare en sjelden gang dukker han opp i Arthurs hode. Likevel dukker Oluf med ujevne mellomrom opp i samfunnsdebatten. Uten å si så mye sjøl har han vært med i flere humordebatter, lange diskusjoner om nordlendingen og den nordnorske sjela, eller når temaet er bannskap.

- Han Oluf bannes ikke. Han sier dæsken, pikade og svarten. En gang har han sagt helvete på tv. Likevel blir han stempla som en bannskapsprofet, sier Arthur oppgitt.

DA BANNSKAPSDEBATTEN

raste som verst, gikk han gjennom alt Oluf-materialet, og konkluderte med at kritikken skyter langt over mål.

- Misforstå ikke: Jeg forsvarer den nordnorske bannskapen. Den er uttrykk for ekte følelser: sorg, sinne, fortvilelse eller glede, der andre ord ikke strekker til. Men bruk ikke Oluf som eksempel, ber Arthur.

Oluf lærte sin skaper noe av det viktigste han har lært i livet.

- Han lærte meg å le av meg selv. Først da klarte jeg å rive meg løs fra tankene om hva alle andre syntes om meg. Det er en bør, sier Arthur Arntzen.

TIL TUSEN: Arthur Arntzen har opptrådt som Oluf mer enn tusen ganger.
PÅ HJEMMEBANE: - I motsetning til alvoret skaper humoren håp og tro. Gråten skaper ingenting, sier Arthur Arntzen. I boka «Det latterlige alvor» skriver han seg tilbake til sin egen fattigslige barndom, med ei mor som lærte ham alt om humor.