Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Den finske synden

- En sauna er et sted finner oppsøker når de trenger å vaske bort gammel dritt.

||| «Sverige og Danmark er så dårlige til å kjøpe norsk film, at nominasjonen muligens er den eneste muligheten norske filmskapere har til å vise filmen sin. Kulturelt sett opplever jeg Norge fremdeles som en lillebror», uttalte den norske regissøren Rune Denstad Langlo på lørdag.

Vi snakket om norsk film. Om Nordisk Råds filmpris og hva nominasjonen kunne bety for Langlos film, «Nord». Finland ble ikke nevnt med et ord. Kulturelt sett opplever nok vi nordmenn fremdeles Finland som en lillebror.

Mitt eget forhold til finsk film er synonymt med én mann, Aki Kaurismäki. De svarte komediene til den 52 år gamle finnen er anerkjent verden over, og han bidrar slik sett til at Finland er et mer kjent filmland enn vårt eget. Om AJ Annila derimot, visste jeg svært lite. Slik sett har Rune Denstad Langlo et poeng. Å bli nominert til Nordisk Råds filmpris fører til at flere får se filmene dine.

- Nominasjonen kom som en stor overraskelse. For å være ærlig, så måtte jeg sjekke hva Nordisk Råds filmpris var. Jeg visste at Aki Kaurismäki og «Mannen uten minne» (2002) hadde vunnet den en gang tidligere, men jeg visste ikke egentlig hva det handlet om, sier Annila.

32 åringen er i Oslo for å snakke om «Sauna», finnenes bidrag til Nordisk Råds filmpris. «Sauna» er noe så - i Nordisk Råds filmprissammenheng - atypisk som en skrekkfilm. Men i motsetning til skrekkfilmbølgen norske filmskapere har ridd de siste fem åra, typiske slasherfilmer der en gruppe ungdommer reiser til skauen og en etter en blir hogd i filler, representerer «Sauna» noe nytt, da den beveger seg bort fra typisk amerikansk horror og i stedet spiller på nordiske tradisjoner og sagn.

Den fiktive handlingen er lagt til 1600-tallets Finland. Svenskene og russerne har kriget i en årrekke, og de to finske brødrene Knut og Erik er medlem av en svensk/russisk kommisjon som har fått i oppdrag å merke grensene mellom de to rikene. Midt i ingenmannsland snubler de over en umerket myr, og midt i myra finner de en merkelig landsby. Filmen er svært sober hva gjelder bruk av effekter. Det meste av handlingen foregår på dagtid. Det er den ugjestmilde naturen, et grått, tåkebelagt myrlandskap, som skaper den uhyggelige stemningen, samt det faktum at den yngste av brødrene stadig blir hjemsøkt av en langhåret pike, et vesen ikke ulikt det man finner i moderne japanske spøkelsesfilmer som «Ju-on: The Grudge»(2003) og «Ringu»(1998).

«Filmen viser at man også i skrekksjangeren, som til nå nærmest har vært ukjent i finsk film, kan nærme seg temaene synd, anger og forsoning - temaer som er dypt forankret i det mytiske finske tungsinnet.», skrev den finske juryen i sin redegjørelse for valget.

- Det er en typisk finsk film, fordi det er en trist film om triste menn som gjør dårlige gjerninger, uten egentlig suksess. Min første film var på mange måter typisk finsk den også, siden den handlet om menn som prøver å få kvinner. Kvinner de aldri får, sier Annila.

Samtidig er fortellingen i «Sauna» også personlig for den unge filmskaperen.

- Jeg gjorde en forferdelig ting mot et annet menneske en gang, jeg vil ikke utdype hva, men jeg ba denne personen om unnskyldning, og jeg ble tilgitt. Noe som forandret meg til et bedre menneske. En sauna er et sted finner oppsøker når de trenger å vaske bort gammel dritt. Så jeg lagde en film om skyld og tilgivelse.

- Filmen handler om stolte menn, som har vanskeligheter med å prate med hverandre. Har du hentet inspirasjon fra gamle samuraifilmer?

- Jeg har alltid vært tiltrukket av asiatisk film. Og ikke minst hvordan asiater undertrykker følelser. En asiatisk skuespiller, som skulle gjøre en scene for meg en gang, spurte meg: «Vil du at jeg skal spille vestlig, eller asiatisk?». «Hva er forskjellen», spurte jeg. Og han forklarte at hvis han spilte på den vestlige måten, så spilte han med følelsene utenpå. Spilte han på den asiatiske måten, spilte han med følelsene innenfor. Finske menn, og kanskje også norske, bærer følelsene innenfor, bak maska, sier han.

«Sauna» hadde et budsjett på i overkant av en million euro, noe som er nokså vanlig for finske filmer. Innspillingen tok 23 dager.

- Produsenten min og jeg ønsket å se hvor kjapt det var mulig å skrive og skyte en spillefilm. Min forrige film, «Jade Warrior»(2006), tok seks år av livet mitt. Det er usunt for en film, sier Annila.

«Jade Warrior» er en finsk ninjafilm. Å hevde at AJ Annila gir blaffen i konvensjoner, er ingen overdrivelse. Men som han sier, han brukte store deler av ungdomstida på å se ninjafilmer, så det føltes helt naturlig å debutere med noe han kjente godt.

FINSK REGISSØR: AJ Annila
FINSK REGISSØR: AJ Annila Vis mer

- Altså, det er ikke viktig å lage en film kjapt, men hvis det blir for planlagt føles det som om filmen ikke puster. Derfor spekulerte jeg ikke over sjanger og om filmen kom til å selge billetter og sånne ting denne gangen. I tillegg ga vi blaffen i å øve med skuespillerne på forhånd.

- Det virker for meg som om det er flere og flere regissører som jobber med skuespillere på den måten?

- Jeg tror det er lettere for skuespillerne. De kommer til settet mer åpne og det blir mer liv over det de gjør. Samtidig, hvis man har 100 millioner dollar og har tid til å skyte og skyte og skyte til filmen er perfekt, så er nok det å foretrekke, sier han.

Det er mindre penger i finsk film, enn i norsk. Et gjennomsnittlig kinoår betyr åtte finske filmer på kino. Samtidig ser AJ Annila en framvekst av nye regissørtalenter. Det er blitt enklere å lage film i Finland de siste åra.

- Tidligere var du nødt til å ha gått på den rette filmskolen, ha laget en virkelig god kortfilm, ha laget en halvtimes film for tv, før du muligens fikk muligheten til å lage din første spillefilm. Og hvis den ikke ble en hit, så var du ferdig. I dag spiller det ingen rolle hvilken skole du har gått på. Du kan ha laget småfilmer på internett, og gå rett over på storbudsjettfilm - noe som også blir stadig vanligere. Det er en god ting. Uttrykkene blir flere. Det er viktigere med idé og uttrykk, enn hva du har gjort tidligere.

- Kan man leve av å lage film i Finland?

- Av å lage spillefilm? Nei. Eller, det er mulig Aki Kaurismäki kan det. Ingen andre.

- Hva med deg?

- Nei, jeg må lage reklamefilmer for å overleve. Det er helt ok, men problematisk å kombinere med å lage spillefilm. Da vi lagde «Sauna» var jeg - midt under produksjonen - nødt å skyte en reklamefilm for å tjene mer penger jeg kunne putte inn i filmen.

Annilas neste prosjekt er enda mer ambisiøst enn hans foregående filmer. Finnen planlegger en ninjamusikal.

- Det begynte som en vits, egentlig. Men det handler om å kombinere min barndoms store kjærlighet, ninjafilmer, med den filmsjangeren som har betydd mest for mitt voksne liv, musikaler. Når alt kommer til alt handler livet om å ha det mest mulig morsomt. Og nå ønsker jeg ikke høres poetisk ut, men for å overleve må vi slappe mer av. Vi burde alle danse og synge mer. Det er det min nye film skal handle om. Det, pluss en del slåssing.

Vegard Larsen er filmansvarlig i Dagbladet.
twitter.com/larsenvegard

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media