DEN VOLDSOMME tordenen fra artilleriet hadde vedvart i nesten en uke da den stilnet brått klokken halv åtte denne vakre sommermorgenen. Selv blant de hundretusen ventende britiske soldatene kom den øredøvende stillheten som en overraskelse. Like raskt som den kom, rives stillheten over de britiske stillingene i stykker av kommandorop og skarpe toner fra offisersfløyter. Langs en front på 30 kilometer myldrer en masse av kakikledde soldater opp fra skyttergravene og ut i det månelignende landskapet som de kaller ingenmannsland. I sakte marsj og med spente blikk beveger de seg mot de fremre tyske linjer, som virker forlatte. Det er de fremste soldatene som først oppdager små bevegelser på den andre siden. Plutselig bjeffer de første tyske maskingeværene. I løpet av sekunder blir rekker av britiske soldater meiet ned. De neste timene ble som scener fra en grotesk skrekkfilm. Gradvis fyltes slagmarken med hauger av døde og døende soldater. Til tross for de store tapene ble stadig nye tropper sendt frem og slått blodig tilbake hver gang. Enkelte avdelinger klarte å forsere de ytterste tyske skyttergravene, men kraftig tyske motangrep kastet dem tilbake. Dette var Europa 1. juli 1916.