BISTAND: Vi er mange som har store forventninger til den nye regjeringens utviklingspolitikk, og i erklæringen fra Soria Moria er det ikke mangel på store ord om nødvendig kursskifte. Samtidig som de mest utålmodige av oss forstår at det tar tid å legge om politikk på viktige områder, er det likevel noen grep som kan tas raskt for å vise at det er nye tider. Det er særlig to aktuelle utfordringer som kan føre til solidariske handlinger allerede i det nye budsjettet. Mest medieoppmerksomhet har naturlig nok jordskjelvkatastrofen og de massive ødeleggelsene i Pakistan fått, og det burde ikke være vanskelig å komme opp med minst det samme beløpet som den offentlige hjelpen til tsunamiofrene, dvs. 1 milliard kroner. Det er det samme som det statens oljeinntekter øker med på én eneste dag. Den andre hovedutfordringen har direkte sammenheng med de økte oljeprisene som Norge nå tjener så fett på, og hvor regningen betales av mange av de aller fattigste landa i verden, ikke minst i Afrika. Lastebiler og busser står stille, og småbønder får ikke fraktet sine produkter til markeder i byer eller i utlandet. Helsestasjoner legges ned når det ikke er drivstoff til dieselaggregatene. De høye oljeprisene er virkelig et eksempel på at den enes brød (dvs. oljefond) er den andres død.