Den første solidaritetstesten

BISTAND: Vi er mange som har store forventninger til den nye regjeringens utviklingspolitikk, og i erklæringen fra Soria Moria er det ikke mangel på store ord om nødvendig kursskifte. Samtidig som de mest utålmodige av oss forstår at det tar tid å legge om politikk på viktige områder, er det likevel noen grep som kan tas raskt for å vise at det er nye tider. Det er særlig to aktuelle utfordringer som kan føre til solidariske handlinger allerede i det nye budsjettet. Mest medieoppmerksomhet har naturlig nok jordskjelvkatastrofen og de massive ødeleggelsene i Pakistan fått, og det burde ikke være vanskelig å komme opp med minst det samme beløpet som den offentlige hjelpen til tsunamiofrene, dvs. 1 milliard kroner. Det er det samme som det statens oljeinntekter øker med på én eneste dag. Den andre hovedutfordringen har direkte sammenheng med de økte oljeprisene som Norge nå tjener så fett på, og hvor regningen betales av mange av de aller fattigste landa i verden, ikke minst i Afrika. Lastebiler og busser står stille, og småbønder får ikke fraktet sine produkter til markeder i byer eller i utlandet. Helsestasjoner legges ned når det ikke er drivstoff til dieselaggregatene. De høye oljeprisene er virkelig et eksempel på at den enes brød (dvs. oljefond) er den andres død.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DEN AVGÅTTE regjeringen har foreslått 0,96 % av BNI på årets utviklingsbudsjett. Med en milliard mer til de afrikanske samarbeidslanda som delvis kompensasjon for økte oljepriser, blir det symbolske 1 %- målet endelig nådd. (Det var høyere for 15 år siden!). Den ekstra milliarden til Pakistan må komme i tillegg, som en start på det nødhjelpsfondet regjeringen med tid og stunder vil bygge opp. Den spesielle situasjonen gjør at den såkalte handlingsregelen kan avvikes med to milliarder kroner, ettersom det vel også bør være et minstemål av regler for etisk handling. Kan ikke den nye utviklingsministeren si det rett ut: kjære det norske folk, vil dere virkelig sette dere i mot at to dagers økning i statens oljeinntekter går til Pakistan-ofrene og til de afrikanske oljeofrene vi har utviklingssamarbeid med? Så kan vi klare oss med 363 dagers ekstrainntekter helt for selv? Og ikke er det inflasjonsdrivende i norsk økonomi heller!

DETTE ER DEN første testen. Å ikke foreta noen økning er et nederlag og signal om at solidaritet er et tomt honnørord. Det aller verste, som forhåpentlig ingen en gang våger å tenke på, er å la ekstrabevilgningen til Pakistan tas ved å skjære ned på Bondevikregjeringens budsjettposter til afrikanske samarbeidsland. Det vil være en hån både mot Pakistan, Afrika og norske velgere som har gitt sin stemme til en ny regjering.