I UVÆR: Franske aviser brukte bilder av president François Hollande mens han holdt en tale i regnværet på øya Ile de Sein, utenfor kysten av Bretagne, i helga som et bilde på hans politiske floker. Etter et slags oppfør innad i landets regjering måtte han skjære gjennom. Statsminister Manuel Valls er bekreftet på taburetten og skal sette sammen et nytt lag. Foto: AFP / Scanpix / FRED TANNEAU
I UVÆR: Franske aviser brukte bilder av president François Hollande mens han holdt en tale i regnværet på øya Ile de Sein, utenfor kysten av Bretagne, i helga som et bilde på hans politiske floker. Etter et slags oppfør innad i landets regjering måtte han skjære gjennom. Statsminister Manuel Valls er bekreftet på taburetten og skal sette sammen et nytt lag. Foto: AFP / Scanpix / FRED TANNEAUVis mer

Den fortvilte president Hollandes siste sjanse

President François Hollande kjemper tilsynelatende fortvilt for å redde sine fem år som statssjef i Frankrike fra vanære og ydmykelse i historiebøkene.

Kommentar

De politiske værvarslerne spår en høst og en vinter med uvær over «Sekskanten». Knapt var sommerferien over før den politiske krisa på venstresida tvang president François Hollande og statsminister Manuel Valls til å vise lederskap. Valls leverte inn avskjedssøknad, hans regjering gikk av og Hollande ba Valls danne ny regjering. Både på høyre og venstre sida har det kommet krav om å sammenkalle Nasjonalforsamlinga, som ennå har sommerferie, og om nyvalg.

Valls' regjering ble sprengt innenfra, fordi presidenten og statsministeren hadde forsøk å samle det sprikende Sosialistpartiet (PS) rundt regjeringsbordet. Det er den økonomiske krisepolitikken som splitter partiet og venstresida for øvrig. Det er motsetningene mellom innsparinger og å skape vekst som har vist seg umulige å forene for Hollande og Valls.

Tidligere statsminister Jean-Marc Ayrault var altså ikke skyld i alt som gikk galt i de to første årene under Hollande. Han ble byttet ut med Valls 1. april i år for å få en sterkere regjeringssjef. Mindre enn fem måneder seinere må Valls skifte ut laget som han ikke klarte å håndtere.

Næringsminister Arnaud Montebourg gikk i helga til et kraftig angrep på den økonomiske politikken, som han kalte «økonomisk vanvidd» som skaper flere arbeidsledige. «Å tvinge seg til å minske det offentlige underskuddet er et økonomisk mistak, en finansiell absurditet og en skremmende politikk», uttalte han. Utdanningsminister Benoît Hamon og kulturminister Aurélie Filippetti står for den samme motstanden mot det som kalles «tysk økonomisk politikk». Montebourg sier Frankrike lar Tyskland avgjøre den økonomiske politikken i Frankrike, og i EU forøvrig.
 
Fra Valls ble utnevnt 1. april, etter sosialistenes store nederlag i kommunevalget, har han og Hollande fått større og større vansker med opprørere i egne rekker i Nasjonalforsamlinga. Det er den økonomiske politikken som vekker mishag når budsjetter skal vedtas. Valls og Hollande sto nå i fare for å se opprørerne komme i flertall blant partiets egne folkevalgte, som dessuten får støtte fra andre grupper på venstresida. De etterlyser penger og planer fra Hollande for å skape økonomisk vekst i Frankrike.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et hovedmål for Hollande og Valls er nå å få vedtatt statsbudsjettet for 2015 i høst. Hvis flertallet rakner ville det bli nyvalgt til parlamentet og et ganske sikkert nederlag for PS. Det ville føre til et «samboerskap» mellom Hollande og ei regjering fra høyresida. Samtidig kunne ytre høyre, Nasjonal Front (FN) og lederen Marine Le Pen fortsette framgangen fra valget til Europa-parlamanentet, da partiet ble landets største.

Det er den franske venstresidas store svakhet å ikke kunne samle seg om en økonomisk krisepolitikk. Og i valgkampen i 2012 feide Hollande disse spørsmålene under teppet. Nå har de vist seg å være ei tidsinnstilt bombe.

I valgkampen lovte Hollande å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser. Nylig kom tallene som viser null økonomisk vekst i år, mens antall arbeidsledige stiger.  Frankrikes gjeld utgjør snart like mye som årlig verdiskapning; gjelda har vokst over merket på 2 000 milliarder euro. Gjelda truer Frankrikes suverenitet, som enkelte analytikere sier. Å spare uten vekst er ikke så lett. Hollande vil kutte i de offentlige utgiftene og gi skatteletter til næringslivet. Han vinner ikke stemmer på denslags, i alle fall ikke på kort sikt.

17 prosent av velgerne er fornøyde med presidenten og 81 prosent er misfornøyde, viste ei meningsmåling i helga. Det er et nytt lavmål under V. Republikken som ble grunnlagt i 1958.

Den vanligvis forsiktige og konfliktsky Hollande følte seg tydeligvis tvunget til å skjære gjennom og ta et politisk oppgjør. Han ga all forsiktighet på båten. Men, som den franske avisa Le Monde skriver, dette er presidentens siste sjanse til å berge sitt femårige oppdrag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook