KOMMENTARER

Den forviste guden

Nordmenn er mer liberale og mindre troende enn noen gang i historien. Gud forvises fra samfunnets dagsorden.

STAT OG KIRKE FORENES: ong Harald (bakerst t.v.) signes i Nidarosdomen i 1991. Seremonien inneholdt alt av prakt og symbolikk som en statskirke kan oppvise. Foto: Jon Eeg / NTB Scanpix
STAT OG KIRKE FORENES: ong Harald (bakerst t.v.) signes i Nidarosdomen i 1991. Seremonien inneholdt alt av prakt og symbolikk som en statskirke kan oppvise. Foto: Jon Eeg / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

I et historisk perspektiv er det ikke lenge siden Norge var et samfunn med streng styring av tro og religiøs tilhørighet. Koblingen mellom statsmakten og Den norske kirke var kompakt, også på moralens område. Først i 1956 fikk jesuitter adgang til Norge, 105 år etter at jødene. Religionsfriheten ble skrevet inn i grunnloven så seint som i 1964. Det var først i 1972 at vanlig samboerskap ble lovlig samtidig som homofili ble avkriminalisert. Av og til rumler det fremdeles litt i kirkens ytterkanter. Det er åpenbart vanskelig å holde fingrene vekk fra andres seksualitet og moral. Men stort sett er tro og religiøsitet nå blitt et personlig anliggende. Spørsmålet er om denne utviklingen vil fortsette, eller om vi vil se at gudenes makt på nytt våkner. I vår tid er det ingen mangel på krefter som kobler religiøs tro og voldelige politiske prosjekter.

Etter hvert finnes det et rikholdig materiale som dokumenterer nordmenns vandring fra et troende til et nokså sekulært folkeslag. Den norske kirkes medlemstall, og deltakelse i kirkelige seremonier, viser dette. I 1972 var 94 prosent av befolkningen medlem i statskirken. I dag er tallet sunket til 74 prosent, og det er fallende. Samtidig svekkes oppslutningen om kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, gravferd og deltakelse i gudstjeneste. Denne tendensen veies i noen grad opp av vekst i andre trossamfunn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer