SKAPER KONFLIKT: Landsbybeboere i Miranshah i Pakistan sørger over sine døde som er blitt truffet av droneangrep. Disse angrepene har økt motstanden mot USA i Pakistan. Bildet er fra i sommer. Foto: Hasbunullah/AP/NTBscanpix
SKAPER KONFLIKT: Landsbybeboere i Miranshah i Pakistan sørger over sine døde som er blitt truffet av droneangrep. Disse angrepene har økt motstanden mot USA i Pakistan. Bildet er fra i sommer. Foto: Hasbunullah/AP/NTBscanpixVis mer

Den førerløse fare

USAs offensive bruk av droner kan føre til flere angrep mot mål utenfor krigsområder.

Bruken av fjernstyrte ubemannede fly - såkalte droner - er på full fart inn i moderne krigføring. USA fører an, men er ikke alene. I Afghanistan brukes droner av blant andre Canada, Tyskland og Australia til luftovervåkning, og av Storbritannia, som av USA, også til angrep mot mål på bakken. Likeså bruker Israel droner til både overvåking og angrep mot bakkemål.

For begge formål byr bruk av droner på en rekke fordeler nettopp fordi de er ubemannet. At de ikke har noen pilot om bord betyr ikke nødvendigvis at de er førerløse i den forstand at de ikke kontrolleres og styres av noen. Men «piloten» kan sitte i et kontrollrom nede på bakken. Herfra kan han eller hun både styre dronen og følge videoopptak som den løpende tar av området den flyr over. Er dronen utstyrt med raketter, kan piloten avfyre disse med stor nøyaktighet mot mål på bakken under den. Ved hjelp av lynrask kommunikasjon via satellitter kan dette skje fra kontrollrom langt borte. Mange av dronene USA bruker i Afghanistan og Pakistan, styres fra kontrollrom i USA.

Både ved overvåkning, og ikke minst ved angrep fra droner, kan det at de er ubemannet tillate større dristighet i bruken av dem fordi ingen pilot vil miste livet eller bli tatt til fange om de blir skutt ned eller styrter. Fordi de ikke skal huse noen pilot kan droner samtidig gjøres enklere, lettere og mindre. Det kan gi økt rekkevidde, og framfor alt øke flytida. Enkelte av de nyere amerikanske og israelske typene kan holde seg svevende høyt oppe over et gitt område i godt over et døgn. Det gjelder også droner som er utstyrt med raketter som kan avfyres mot mål på bakken under, eksempelvis mot fiendtlige opprørere som forbereder en væpnet aksjon. Slike fordeler ved bruk av droner kan være meget verdifulle i krigsområder, som for eksempel i Afghanistan.

Men med bruk av droner følger det også problemer. Disse blir særlig synlige ved bruk utenfor krigsområder. Ett av dem ligger nettopp i at de nevnte fordeler ved droner kan gjøre det ekstra fristende å bruke dem også utenfor krigsområder. Det skyldes at droner har samme egenskap som gjorde fly spesielt interessante i krigføring da disse ble tatt i bruk for nesten hundre år siden: De trenger ikke å forsere grenser på bakken for å rekke fram til og eventuelt ødelegge mål inne på andres territorium. Dette er en egenskap ved droner som særlig USA, og til en viss grad også Israel, har benyttet seg av, ikke bare til luftovervåkning, men også til angrep mot bakkemål utenfor rene krigsområder.

Særlig oppmerksomhet her har de amerikanske angrepene med droner mot mål i Pakistans grenseområder mot Afghanistan fått. Under president Obama er slike angrep trappet kraftig opp. I hans presidentperiode er det til nå foretatt rundt 250 droneangrep mot mål i Pakistan - fem ganger så mange som under president Bush. Av amerikanske talsmenn hevdes disse å ha tatt livet av godt over 1500 Taliban-opprørere og al-Qaida-medlemmer. Men det er et stort problem at på grunn av unøyaktig informasjon, feiltakelser, eller rett og slett at sivile har befunnet seg for nær, er også et betydelig antall sivile blitt drept i slike angrep.

Dette har bidratt til å styrke motstanden mot og harmen over disse droneangrepene i store deler av pakistansk befolkning på en måte som har forsterket et annet alvorlig problem ved slike angrep: De skaper en utbredt følelse av at USA gjennom denne og andre typer aktivitet på pakistansk jord tar seg til rette på måter som går på tvers av pakistansk suverenitet på eget territorium. Selv om droneangrepene opprinnelig har hatt støtte fra pakistanske myndigheter, er dette en følelse som nå synes styrket også hos dem. Det er medvirkende til dagens vanskeligere klima i amerikansk-pakistanske relasjoner, med stenging av forsyningslinjene for USA og NATO over Pakistan inn i Afghanistan.

USAs bruk av droner til angrep mot bakkemål er dessuten blitt utvidet til flere land, og ikke bare til land som utgjør krigsområder med amerikansk deltakelse, slik som Libya i fjor.

Flere droneangrep mot bakkemål er blant annet blitt foretatt i Jemen som ikke er noe krigsområde, og likeså i Somalia der det er borgerkrig, men uten USA som direkte part. I flere tilfeller har målet vært enkeltpersoner antatt å stå bak planlegging av terroraksjoner i USA.

I tillegg er det blitt kjent at USA både i Etiopia og på Den arabiske halvøy har bygget opp en ny base for bruk av droner. Det kan innvarsle en ytterligere økning og spredning av amerikanske angrep med droner mot bakkemål. I det ligger en klar risiko for at tilsvarende antiamerikanske reaksjoner som de vi har sett i Pakistan, blir utløst i nye land. For USA vil det i så fall forsterke spørsmålet om vinningen med droneangrep er verd prisen. Og for andre land, allierte av USA innbefattet, kan det bli mer problematisk å forholde seg til amerikanske droneangrep i land der det ikke pågår krig med USA som deltakende part. I deler av opinionen kan angrepene lett komme til å framstå som en fordekt form for krigføring på utsida av folkerettens regler hva angår krigshandlinger og krenkelse av staters suverenitet.

Fra amerikansk side hevdes det riktignok at i en global krig mot terrorister er det for USA folkerettslig tillatt å foreta dødelige angrep mot al-Qaida-tilknyttede personer som utgjør en klar trussel mot USA og befinner seg i land som ikke er i stand eller villige til å sette dem ut av spill. Denne argumentasjonen er det ikke alle som godtar, og for dem som gjør det, er det slett ikke sikkert at godtakelsen er evigvarende.

Men det alvorligste problemet med den offensive bruk av droner som nå er innledet, er faren for at den kan anspore flere av de mange land som nå etter hvert skaffer seg avanserte droner, til å kopiere USAs bruk av droner til angrep mot mål på bakken utenfor rene krigsområder - kanskje sågar med folkerettslige begrunnelser som er etterlikninger av den amerikanske. Særlig om terskelen også senkes for hva som skal til før bestemte personer og aktiviteter plukkes ut som mål for slike angrep, kan det skape en ubehagelig følelse av en ny fare fra oven i mange land rundt om i hele verden.