Lenge var bompenger bare en fjern politisk rumling. Heftig som lokalt kampområde, men ingen hovedfaktor i nasjonal politikk. Rett nok var bompenger en gang et av Fremskrittspartiets glansnumre, men i regjering er det redusert til et brutt løfte. Nå leter partiet etter en troverdig utvei, og det indre trykket er stort. I Bergen, der bompengeopprøret er sterkest, er Frp nærmest utradert på meningsmålingene. Det er bare litt over tre måneder til lokalvalgene, og sterke krefter innad i Frp er klaer for å gå ut av regjeringen om det ikke får en tydelig seier.

Samtidig som det gjærer i regjeringen kommer Statistisk Sentralbyrå (SSB) med tall som viser at klimagassutslippene i Norge øker. Økningen kommer fra biltrafikken (slutt på bruk av palmeolje), den er ikke stor (0,4 prosent), men er dramatisk fordi utviklingen går i feil retning. Det forsterker konflikten mellom bil og miljø.

Når reaksjonene på bompenger kom så overraskende på de fleste partiene skyldes det en feilberegning av dybden i folks engasjement. Betydningen for folks privatøkonomi er selvsagt en hovedkomponent i protesten. Men dette er ikke hele historien. I tillegg handler det om frihet, by og land og skatt og klasse.