Den franske modellen er best

Den flerkulturelle modellen i Tyskland, England og Norge kan ikke løse integreringskrisen, bare styre den. Frankrike har en løsning: den individualistiske integreringen.

Franske medier hevder at opptøyene ikke er politisk motivert av islamister og heller ikke har noe med islam å gjøre. Alle norske debattanter og eksperter følger samme spor. Men denne vinklingen burde heller forstås som en politisk mekanisme for å hindre europeiske muslimer i å bli involvert i franske anliggender, og for å hindre smitten i å spre seg til andre steder i Frankrike eller til utlandet. Faktum er jo at opptøyene startet i kjølvannet av politiets angrep med tåregass på forbrytere i en moské. Betyr ikke det at disse forbrytere var knyttet til moskéen? Ungdommen som brente 7000 biler og gjorde hærverk, skrek Allahu Akbar, dvs. Gud er stor, - et islamsk utrop i krig og Jihad. Dette gir indisier på at moskéen er involvert. Disse utropene kom ikke frem i norske medier.

Opptøyene startet i de to forstedene der tidligere islamistiske terrorister ble rekruttert for å delta i Tsjetsjenia, Afghanistan og Irak. Den islamistiske organisasjon Tabligh, dvs. Forkynnelse, kontrollerer 163 moskéer i Frankrike, ledet av Bilal-moskéen. Her ble terrorister vervet; en av disse sitter i dag i Guantánamo, en annen ble drept i Afghanistan, og en tredje er fransk konvertitt som har sittet i fengsel i Australia siden 2003. Terrorister som ble arrestert for å ha planer om å eksplodere en stadion under en internasjonal fotballkamp i 1998, er fra disse to forstedene. Her arresterte politiet en ung mann som laget en kjemisk bombe for å kaste den mot folk i Paris. Terrorister som planla terrorbomber i 1985-1986 er fra disse to forstedene.

Fransk etterretningstjeneste tror at organisasjonen Tabligh er det skjulte bakrommet for ekstremistiske fundamentalister i Frankrike. I disse forstedene samlet muslimske skarer seg til glede og jubel 11. september da World Trade Center falt. Dette ble skrevet om i kun én avis. Andre aviser ignorerte dette for ikke å nøre opp under islamfobi.

DEN FRANSKE liberalisme har åpnet toleransens grenser for islamister som rømte fra andre land. Og fordi Frankrike, som sekulærstat, ikke blander seg i religiøse anliggende under religionsfrihetens navn, har islamistene spredt hatefulle budskap i de muslimske miljøer i forstedene. Fra 1989 til våre dager har islamistene hatt frie tøyler til å hjernevaske ungdommen. Muslimske ungdommer har de siste 15 årene blitt oppdratt til at Frankrike er vantro og er notorisk rasistisk mot muslimene. Nazneen Khan-Østrems bok «Min hellige krig» beskriver islamistisk kontroll i miljøene slik: «Forstedene er der politiske vampyrer henter sine bytter.» Her er det islams ideologi og fatwaer som serveres, mens de franske frihetsidealer og menneskerettigheter ikke gjelder. Å være etnisk fransk er nok for at man blir mobbet, hatet, og forfulgt på en rasistisk måte. Velger man å integrere seg, må man flytte ut av disse forstedene.

Ungdommen hatet alt fransk; naboer, politiet, myndighetene, staten og skolen. Å la islamistene utøve sine metoder blant muslimene, var myndighetenes svik mot de muslimske ungdommene. Hvordan kan integrering finne sted når et slikt budskap sprer seg via alle disse islamistiske organisasjonene? Dette forklarer de kriminelle opptøyene som uttrykker hat mot vanlige folk: Blant de 2000 guttene som ble arrestert, var en 10 år gammel gutt som ble arrestert med en molotov-cocktail i hendene. En fransk handikappet dame i rullestol bad en ung mann om ikke å tenne fyr på en buss med bensin, fordi hun ville på den. I stedet kastet han bensinen på henne. Var hun årsaken til den unge mannens arbeidsledighet? En fransk mann prøvde å slukke en brann i søppeldunken foran en blokk, for å hindre at hele blokken tok fyr. Ungdommene knuste hans skalle. De brente skoler, kirker og biler. Er det bare fordi de er arbeidsledige? Eller fordi de ble flasket opp med islamistisk hat mot det vantro samfunnet?

DISKRIMINERING forklarer heller ikke hele mysteriet: En fjerdedel av den franske befolkningen stammer fra innvandrere; fra Vietnam, Kambodsja, Kina, Italia, Portugal, Polen, Romania, Armenia og Nord-Afrika. Hvorfor er det bare muslimene som føler seg diskriminert og uttrykker dette med vold og opptøyer? Antyder dette ikke en overdrivelse som skjuler religiøse hensikter? I et demokrati kan man uttrykke sin protest på en lovlig måte. Hvem deformerte disse ungdommene slik at de benytter ikke-demokratiske metoder?

Markerer disse opptøyene et nederlag for den franske integreringsmodellen? Har Frankrike mislyktes med integreringsmønsteret sitt, slik mange hevder? Selvfølgelig ikke! Snarere tvert imot. Frankrike følger et mønster som sikter på å integrere individer. Religiøse menigheter har full frihet til å utøve tilbedelse, men staten blander seg ikke i dette. Mens det flerkulturelle samfunnsmønster, som er basert på kulturrelativismen, som i eksempelvis Tyskland, England og Norge, sikter på å integrere miljøer, ikke individer: Staten finansierer miljøene, organisasjonene, menighetene, og forhandler med deres representanter. Dette gav islamistiske organisasjoner frihet til å infiltrere dette systemet.

DET INTERNASJONALE nettverket Det muslimske brorskap har viet sine aktiviteter til å bli en del av den politiske maktens struktur i Europa. Målet er å bli representant for den muslimske minoriteten i europeiske land og levere sin tolkning av islam som den eneste.

Det muslimske brorskaps islamiseringsprosjekt i Europa ble startet på 1960-tallet: Etter mislykkede voldsmetoder i Egypt, flyktet Det muslimske brorskap til Vest-Europa. De fant i Tyskland, og senere i Vest-Europa, et passende miljø til å slå seg ned og spre islamistisk ideologi blant de muslimske minoritetene. Her gir demokratiets struktur en mulighet til forkynnelse og rekruttering blant de økende muslimske minoriteter. Islamisme er på fremmarsj. I mange europeiske land blir Det muslimske brorskap etablert som maktfaktor via den flerkulturelle samfunnsstruktur.

Den flerkulturelle modellen kan ikke løse integreringskrisen, men kun styre krisen. Tyskland, England og Norge er gode eksempler. Mens Frankrike har en løsning på krisen, nemlig den individualistiske integreringen. Det muslimske brorskap som dominerer og styrer miljøene i Frankrike, har ingen særposisjon i denne franske modellen; de er ikke representanter og talsmenn for den muslimske minoriteten, og de leverer ikke den eneste tolkning av islam til offentligheten. De har protestert mot hijabforbudet, men andre muslimer protesterte mot denne islamistiske tolkningen som betrakter hijab som uniform og symbol for islamisme.

I tillegg klarte tusenvis av kjente muslimske personligheter å integrere seg og bli samfunnsstøtter. De er imot bruk av hijaben og kritiserte islamiseringen av det muslimske miljøet. Integrering av muslimer i Frankrike utgjør en fare for islamistene som betrakter dette som en trussel mot deres mål i resten av Europa.

DET MUSLIMSKE brorskap lyktes i Vest-Europa i å skaffe seg plass og autoritet i offentligheten og staten, unntatt i Frankrike som forble den umulige borgen for dem. Derfor eksploderte det på denne måten i Frankrike.

Muslimbrødre er representert i Unionen for islamske organisasjoner i Frankrike (UOIF). Unionen består av mange organisasjoner, og Tabligh er en av dem. For å benytte opptøyene politisk har UOIF kommet med en fatwa som forbyr vold og opptøyer. Målet med fatwaen, er å få de franske myndigheter til å betrakte dem som representanter for muslimene og forhandle med dem.

Det muslimske brorskap er organisert, og dette fremhever deres styrke og slagkraft som de ønsker å bruke i kompromiss med myndighetene. Derfor advarte Muhammed Al-Bishry, leder for Den nasjonale føderasjonen av franske muslimer (FNMF) mot å anerkjenne den islamistiske fatwaen som Det muslimske brorskap i UOIF har utstedt. Al-Bishry advarte videre mot å betrakte UOIF som representant og talsmann for franske muslimer. Dette gjør han fordi det å anerkjenne Det muslimske brorskap som representanter for muslimene i Frankrike, betyr å avskaffe den franske integreringsmodellen.

HJERNEVASK: Å la islamistene utøve sine metoder blant muslimene, var myndighetenes svik mot de muslimske ungdommene, skriver Walid al-Kubaisi.