Den franske pornobølgen

En ny bølge av pornografi skapt av intellektuelle kvinner, ruller over Europa fra Frankrike. Seksualiteten skildres direkte bak titler som «Baise-moi» (Knull meg) og «Jouir» (Orgasme).

Dronningen i denne rekken er kunsthistorikeren Catherine Millet , født 1948. Selvbiografien «La vie sexuelle de Catherine M.» (Catherine M.s seksuelle liv) er en internasjonal bestselger, og blir nå oversatt til norsk.

Språket hennes er rått; scener med gruppesex skildres som ansiktsløse, anonyme orgier med mange anatomiske detaljer.

Hun gir seg hen til talløse partnere i parker, biler og luksusleiligheter. Til tider reflekterer og fantaserer Millet over skjulte steder og stillinger, og analyserer seksuelle situasjoner.

Mange kritikere påpeker manglende driv og utfoldelse i handlingsforløpet, de utpenslede passasjene blir etter hvert trettende dokumentasjon.

Vill og voldelig

Virgine Despentes , født 1974, har utgitt «Framtidsdrap» og «Dresserte tisper», men debuterte allerede 21 år gammel med romanen «Baise-moi» (Knull meg). Boka er best kjent i filmversjonen av samme navn fra 2001, og Despentes siteres gjerne på utsagnet: «Jeg vil vise at sexscener ikke bare er skapt for å pirre menn. De puler. Punktum.»

Historien er vill og voldelig med noen poetiske anstrøk, en slags roadmovie med to desillusjonerte heltinner i hovedrollene:

Nadine og Manu søker hevn over et borgerligpervertert samfunn gjennom en turné i drap og seksualitet der eneste moral er å overleve.

Claire Castillon debuterte i 2000 med romanen «Le grenier» (Loftet). Hun studerer litteratur, og hevder at alt handler om kjærlighet, et tema hun vil utdype i flere bøker.

«Le grenier» handler om en ung kvinne som fyller seg selv, lik gjenstander i et loft, som beskyttelse mot redselen for tomhet. Graviditet blir den logiske redningen - som frambringer nye redsler: Kan du vite at barnet blir elsket?

Typisk «trash» og dårlig språk, skrev enkelte kritikere, men mange håpet på flere romaner, mindre opptatt av jeget.

Reise og humor

Marie Nimier født 1957, var en anerkjent forfatter da «La nouvelle pornographie» kom i 2000. Debutromanen het «Sirenen». Nimier elsker å reise, hun suger inn inntrykk fra Polen til India.

«La nouvelle pornographie» (Den nye pornografien) fikk en blandet mottakelse. Den originale handlingen begynner med en reklamebrosjyre for strykebrett: Den som bruker dette brettet må bli ny, les fullstendig frigjort. Den kvinnelige hovedpersonen inviterer en direktør, en arbeider og en venninne på sexparty. Romanen er på mange måter annerledes, og den har mange glimt av humor.

Selvbiografi

Catherine Cusset er en hovedaktør i fransk nypornografi, omtalt som den «rosa bølgen» av bladet Le Nouvel Observateur. Cusset arbeider som foreleser i 1800-tallslitteratur på universitetet i Yale.

Romanen «Jouir» (Orgasme), er Cussets fjerde bok og framstår som en slags seksuell selvbiografi fra åra mellom 6 og 32. Den dveler ved masturbasjon og forførelse av homofile.

Hennes overveiende tema er kjærlighet og mangel på kjærlighet, tvil og selvhat. Cusset får oftest gode kritikker, og vil utvikle selvfiksjon i «Jouir».

Lidelse

Caroline Lamarche født i 1955, skriver på det eksklusive Paris-forlaget Editions du Minuit. Der debuterte hun med «Le jour du chien» (Hundens dag). I 1995 kom «La nuit, l'aprhs-midi» (Natta, ettermiddagen). Romanen omhandler en ung kvinne som ikke husker noe av barndommen. Hun mangler lidenskap og følelser, og svarer på en annonse fra en brutal, rødhåret mann. Hovedpersonen tiltrekkes av sin egen lidelse, med sadomasochistiske referanser. Lamarche vil ikke plasseres i litterære båser, og hevder bestemt at enhver erotisk roman også er en drøm om kjærlighet.

SEX OG VOLD: Virgine Despentes' roman «Baise-moi» (Knull meg) ble film i 2001. Her er en scene fra filmen som skapte røre i hjemlandet Frankrike.