HISTORISK: Tidligere statsminister François Fillon, som ligger an til å bli de konservatives president-kandidat i Frankrike, lover å sette den franske staten på en alle tiders slankekur. Her under et møte med velgere i landets nest største by, Lyon. Søndag er andre omgang . Foto: Julien Reynaud / NTB Scanpix / APS-Medias / ABACAPRESS.COM
HISTORISK: Tidligere statsminister François Fillon, som ligger an til å bli de konservatives president-kandidat i Frankrike, lover å sette den franske staten på en alle tiders slankekur. Her under et møte med velgere i landets nest største by, Lyon. Søndag er andre omgang . Foto: Julien Reynaud / NTB Scanpix / APS-Medias / ABACAPRESS.COMVis mer

President-valget i Frankrike

Den franske staten foran hestekuren

Å fjerne en halv million offentlig ansatte og få de gjenværende til å arbeide fire timer mer i uka, er det mulig i Frankrike?

Kommentar

Den store og sterke franske staten, som svelger godt over halvparten av alle verdier som landet skaper, skal settes på en smertelig slankekur, lover François Fillon, han som i øyeblikket ligger best an til å bli Frankrikes neste president. Spørsmålet er om det franske samfunnet tåler dette, sånn samfunnsmedisinsk, og om det i det hele tatt er mulig på fem år.

Fillon vant overlegent første runde av primærvalget i det konservative partiet Republikanerne (LR) sist søndag. Etter alle solemerker vinner han andre runde førstkommende søndag mot Alain Juppé, som også har lovt en slankekur, om enn ikke like smertelig.

Foran presidentvalget i april og mai neste år hersker forvirring og mismot i Sosialistpartiet (PS), preget av elendige meningsmålinger. President François Hollande har ikke avgjort om han våger å forsøke et gjenvalg. Blant velgerne er bare seks prosent fornøyd med hans innsats. På ytre høyre tror Marine Le Pen i Nasjonal Front (FN) at hun i første valgomgang vil klare å gå videre til andre. Men flertallet av velgerne vil vende seg mot henne i andre omgang, tror de fleste analytikere.

Derfor ligger den gammeldags konservative Fillon best an, han som i økonomisk politikk kalles en «thatcherist», etter den tidligere britiske statsministeren Margaret Thatcher. Men om målet hans er en minst mulig stat, så har han sannelig en kjempestat å slanke.

Frankrike har 5,6 millioner offentlig ansatte som skal tjene 67,5 millioner innbyggere. Det går altså tolv innbyggere, fra nyfødte til døende, på hver offentlig ansatte. Det er opplagt ganske dyrt.

I 2015 utgjorde de offentlige utgiftene i Frankrike 57 prosent av landets verdiskaping (brutto nasjonalprodukt, BNP), ifølge siste statistikk fra Eurostat. Dette er helt i verdenstoppen, og blant landene i OECD er det bare Finland som har høyere offentlig forbruk. For Norge var andelen 48,8 prosent og for Tyskland 44 prosent i 2015, ifølge Eurostat.

I forslaget til statsbudsjett for 2017, fra president Hollande og statsminister Manuel Valls vil sosialistene ha det offentlige forbruket ned til 54,6 prosent av BNP. Gjennomsnittet i EU ligger på 47,3 prosent. Økonomien vil vokse 1,5 prosent neste år, håper Hollande og Valls, men det er altfor håpefullt, mener økonomiske analytikere, som anser budsjettet for å være laget for valgkamp og som anslår veksten til 1,2 prosent. I det minste skal underskuddet på statsbudsjettet ikke være verre enn 2,7 prosent. Det er mindre enn den «hellige» grensa på tre prosent som gjelder i Euro-gruppa, og Frankrike kan da slippe unna den ydmykende overvåkinga fra EU som landet har vært underlagt fra 2009. Siste gang Frankrike oppfylte kravet var i 2007. Gjelda ligger langt over grensa i Euro-gruppa, som er 60 prosent av BNP. Ifølge statsbudsjettet skal gjelda neste år utgjøre 96 prosent av alle verdiene som skapes i landet samme år.

Dette er den dystre bakgrunnen for den hestekuren som Fillon vil gi landet. På fem år, fra 2017 til 2022, hvis han blir valgt, vil han fjerne 500 000 offentlig ansatte. Dersom han lykkes vil Frankrike da ha igjen drøyt 5 millioner offentlig ansatte, altså omtrent like mange som Norges befolkning.

Når avisa Le Monde forsøker å finne ut hvordan dette skal skje, forklarer rådgiverne hans at regnestykket bygger på to anslag. Om lag 600 000 offentlig ansatte vil gå av med pensjon i løpet av fem år, et tall som Departementet for Offentlige Administrasjon ikke vil bekrefte. I tillegg vil avtaler for om lag 500 000 midlertidige ansatte utløpe i løpet av fem år. Dette gir til sammen 1,1 millioner ansatte som slutter å arbeide for folkets beste. For å nå målet skal bare rundt halvparten av disse erstattes, ifølge tidligere statsminister Fillon.

Har vi ikke hørt dette før? Joda, i hver valgkamp i lang tid. Men i Frankrike har både de konservative gaullistene, som Fillon tilhører, og sosialistene historisk vernet en stor og sterk stat. Utfordreren til Fillon i LR, Alain Juppé, er bare halvparten så barsk, men å kutte mellom 250 000 og 300 000 offentlige arbeidsplasser i løpet av fem år, som han foreslår, er ikke småtterier det heller. Da Nicolas Sarkosy, som nå er slått ut av kampen, var president klarte han angivelig å fjerne 150 000 stillinger.

Noen ansatte skal vernes. I usikre tider skal rettsvesenet, politiet og forsvaret spares, ifølge Fillon.

For å gjøre opp for frafallet av en halv million offentlig ansatte vil Fillon få de gjenværende til å arbeide 39 timer i uka, fire timer mer enn i dag, men for samme lønn. «Hvis de 39 timene skal betales som 39 gir det ingen innsparing», medgir Serge Grouard, en av rådgiverne til Fillon, til Le Monde.

Men det skal bli enda verre. Juppé vil innføre to karensdager ved sjukdom, altså lønnstrekk, for å få ned ugyldig fravær. Videre håper man på å effektivisere offentlig administrasjon gjennom digitalisering.

Fillon vil også øke pensjonsalderen fra 62 til 65 år. Midlertidig vil han da, ironisk nok, undergrave målet om å fjerne flest mulig gjennom naturlig avgang fordi ansatte må stå tre år lenger i jobb.

Disse tiltakene vil åpenbart møte motstand fra fagforeningene; det er som å be om streiker, sier politiske iakttakere. Samtidig vil det gjøre offentlige arbeidsplasser mindre tiltrekkende. I enkelte offentlige tjenester sliter man fra før av med å skaffe dyktige nok ansatte.

I noen offentlige tjenester er man nødt til å øke antall ansatte. I dag finnes det 2,4 millioner studenter. Tallet vil øke til rundt tre millioner i 2022. De offentlige sjukehusene mangler i dag ansatte, men behovet vil øke fordi Frankrike eldes. Hva gjør man da? spør professor i offentlig rett ved universitetet i Poitiers, Emmanuel Aubin, i avisa Le Monde.

I forslaget til statsbudsjett for 2017 ligger det 12 600 flere poster som lærere. På tross av den økonomiske krisa vil Frankrike med disse ha 60 000 flere lærere enn da Hollande overtok som president i 2012.

En fransk president må særlig bekymre seg over landets høye antall arbeidsledige. Da Hollande overtok var andelen 9,3 prosent. I august var andelen 10 prosent. Dette gjør det enda vanskeligere å fjerne offentlige arbeidsplasser.

Men det vanskeligste kan bli å få landsdelene, fylkene og kommunene med på slankekuren. Etter Grunnloven kan ikke regjeringa tvinge dem, og de folkevalgte der vil ta hensyn til sine egne velgere og fagforeningene. «Frivillig slanking» i Frankrike står i fare for å bli like effektivt som «frivillig» kommunesammenslåing i Norge.

Dette er utfordringer for Frankrikes neste president uansett hvem det måtte bli.