SENTRALISERT: Planene er at nesten alle asylsøkere skal bo i et stort, sentralisert aylmottak på Råde. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
SENTRALISERT: Planene er at nesten alle asylsøkere skal bo i et stort, sentralisert aylmottak på Råde. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Asylpolitikk

Den frivillige pendler ikke til Råde

Mulighetene for frivilliges deltakelse i integrering av asylsøkere svekkes når asylmottakene forsvinner fra tettstedene og nabolagene.

Meninger

«Skal nye innbyggere lykkes, krever det innsats fra alle parter: myndighetene, lokalsamfunn, frivilligheten (…), og ikke minst av den enkelte innvandrer selv» – står det skrevet i Integreringsmeldingen. Innsikten i meldingen bør følges opp.

Caritas mener sentralisering og nedlegging av asylmottakene kan føre til dårligere integrering av asylsøkere fordi mange frivillige ikke lenger har mulighet til å bidra i sitt lokalsamfunn.

FLYKTNINGRÅDGIVER: Anders Stenersen.
FLYKTNINGRÅDGIVER: Anders Stenersen. Vis mer

Møter mellom mennesker, hvor erfaringer og historier deles, gjør det ukjente kjent, bryter ned fordommer og bygger forståelse og samhold. Det er integrering i praksis.

Vi vet at engasjementet blant nordmenn er der: én av tre i Norge bidro frivillig under flyktningsituasjonen høsten 2015.

En god relasjon med noen som ikke får betalt for å hjelpe deg kan ikke sammenliknes med rollen til en betalt flyktningkonsulent eller norsklærer. Den frivillige bruker av sin egen tid fordi det å få lov til å hjelpe i seg selv er betaling nok. Den stabile og langsiktige «hverdagsintegreringen» er lokal, etter kontortid. Men den frivillige bidrar i sitt nærmiljø, den frivillige pendler ikke.

Nedleggelsene av asylmottak fører ikke bare til at Norges offisielle apparat rundt asylsøkere blir redusert, det går også ut over sivilsamfunnets mulighet til å bidra i integreringen på et tidlig stadium.

Hvert nedlagt asylmottak er en tapt mulighet for å skape bedre kontakt mellom flyktninger og innbyggerne i lokalsamfunnene. Færre flyktninger resulterer forståelig nok i færre asylmottak. Men det kunne også resultert i mindre asylmottak.

Felles for frustrasjonene som utrykkes i media når et asylmottak blir stengt er at lokalsamfunnet opplevde at mottaket var et positivt bidrag til stedet. Ikke bare arbeidsplassene gikk tapt, men fotballaget gikk i oppløsning, det frivillige norskkurset stoppet, turlaget opphørte – relasjoner ble brutt.

Det finnes selvsagt slike aktiviteter utenom asylmottak, men frustrasjonen kommer av at de målrettede tiltakene i forbindelse med asylmottaket forsvinner.

Bekymringen rundt svekkelsen av lokal frivillighet blir ytterlige forsterket av planene om et sentralisert mottak på Råde. Nå skal etter planene nesten alle asylsøkere bo på Råde.

Frivillige i Råde og omegn kan knytte kontakter med asylsøkerne, men dette er ingen god erstatning for lokalsamfunnets bidrag på de nedlagte mottakene på Kongsberg, Jølster, Førde, Oslo eller Rjukan. Resultatet blir at sivilsamfunnet har begrenset tilgang til asylsøkerne.

I myndighetenes videre arbeid med asylsøkere håper Caritas at lokalsamfunnet, i tråd med Integreringsmeldingen, blir verdsatt som en viktig del av asylinstituttet. Integrering kan måles i penger, men det kan også måles i engasjement, nestekjærlighet og inkludering.

Uten disse ingrediensene vil integreringen stå igjen som formalistisk og institusjonalisert. Vi håper frivillige får mulighet til å fortsette det gode arbeidet lokalt. Den frivillige pendler ikke til Råde.