Den gale mannen og havet

Svinestien har begynt å reise seg og er snart tre meter høy. Den spytter og brekker mot venstre. Det er fem grader i vannet og snøen kommer ikke før i morgen. Perfekt.

En gammel, skrabbete Ford Sierra med punktert bakdekk freser sørover langs kysten av Jæren. Det er ettermiddag og yr i lufta. Temperaturen på land er fem grader. I vannet omtrent det samme. Thomas har dårlig tid. Orkanen sør for Grønland har holdt det gående i tre dager. Dønningene er meldt, og endelig har det begynt å rulle ved Kvassheim fyr.

ERIK ER VED FYRET ALLEREDE. I svart tørrdrakt. Noen fiskere står og forhandler over ei bøtte torsk nede på kaia. Bølgene fra Grønland er fortsatt ganske beskjedne.

- Det tar jo ikke akkurat fyr dette her, klager Erik når Thomas sveiver ned ruta.

- Det blir bedre i morra, beroliger Thomas.

- Det er et svell på gang, og det kommer til å bli tettere mellom settene. Det kommer en kaldfront inn i kveld, og så ligger det en varmfront lenger sør. Det blir bra med bølger, men det blir nok litt nærmere Sola, sier Thomas med metereologisk autoritet.

Svell gir dønninger, forklarer Thomas. Fire år som bølgesurfer på vestlandskysten har lært ham ett og annet om lavtrykk, fronter og luftstrømmer. Blant annet at lavtrykkene som beveger seg i en bue fra Irland til Island og Nord-Norge, skaper gode bølger på Jæren. De får opplysningene av en gammel bekjent i TV2, Siri Kalvig. Værbildet oppdateres jevnlig av Audun, pilot i Braathen Safe.

Audun står med buksene nede bak døra til varevogna si. Han skifter fra Braathens blå pilot-blazer til en svart og kald tørrdrakt.

- Det er Audun som finner nye spots. Han ser dem fra lufta, sier Thomas.

- Ja, jeg har sett noen nye breaks faktisk, vedgår Audun.

NEDE PÅ KAIA er handelen unnagjort. Fem-seks fiskere står og lener seg over tilhengeren på en traktor. De ler og skråler og peker på torsken i bøtta. Einar Årsland (71) har vært ombord i «Egon» og klargjort garnet som skal settes i morgen. Nå står han på en høyde over havnebassenget og ser på ungdommen som bryner seg på Kvassheim-bølgene.

- E rekne med de e galne, sier Einar. Han rister på hodet.

- De e nok fra Dale Sjukehus. Psykiatrisk avdeling. Det finst vel bedre måtar å drepa seg på. Det der er galskap.

Einar Årsland har vært fisker siden han var femten. han synes surferne er barnslige.

- E trur de er fra Stavanger eller Sandnes. Eller Bryne kanskje. De ha'kje respekt for brottsjøen, de kan bli svimeslegne. Men de har nok godt utstyr. Og en viss trening, kan e tenkje meg.

- Du skulle ikke prøve du da?

Einar ler kort og stille. Han ser på de andre fiskerne.

- Nei, du, sier han.

- Me står her, me.

HALV ÅTTE NESTE MORGEN ringer Thomas. Han har spist åtte brødskiver, drukket en liter melk og sier vi må være klare om tjue minutter.

- Når jeg får starte dagen med surf, kan resten av dagen være så dritt den bare vil, sier Thomas og spinner ut av Stavanger. Bakhjulet er fortsatt flatt. Telefonen ringer.

- Nå er det Svinestien. To the max. Det er bare å sykmelde seg, sier han.

- Ikkje sei det te alle då, klager Tore i baksetet på Sierraen. Tore jobber deltid i surfe-butikken som Thomas driver. Han droppa ut av skolen i fjor fordi mørket hindret ham i å surfe etter skoletid. Tore er atten og blir kalt Lille-Tore.

- Er det to og en halv på Svinestien? lurer han.

- Svinestien er perfekt på to og en halv, er det ikke det? Lille-Tore greier ikke sitte stille i baksetet.

Svinestien er surfernes navn på ei strand som ligger et snaut kvarters kjøring sør for Sola. Oppkalt etter en grisefarm som lå ved stranda for noen år siden. Svinestien er surfernes favorittsted. Men på grunn av vinden, kan plassen bare benyttes rundt ti dager i året.

- Det er nordlig svell. Helt glassy. Helt clean, orienterer Thomas. Først til passasjerene i bilen, så til andre surfere via mobiltelefonen.

Nordlig svell, glassy og clean skulle bety noe i nærheten av dønninger fra nord og lite vind.

BØLGENE PÅ JÆREN RANGERER ifølge Thomas blant verdens fem beste, fullt på høyde med Hawaii, California og Indonesia. Han forteller om den myteomspunne bølgen Umulius, som sugde en båt til bunns en gang.

- Det er nesten umulig å surfe på Umulius. På et bestemt punkt blir du løfta opp, og plutselig forsvinner vannet under deg og du får bølgen over hodet. Greier du å holde deg på brettet, er det skikkelig cover og bånn gass ut av tuben.

- Javel. Og hvis ikke?

- Da er det vaskemaskin. Og da svelger du litt vann.

- Er ikke dette forferdelig kaldt da?

- Om sommeren har vi jo tjue grader her, og det er jo like varmt som Malibu Beach, sier Thomas.

Han ser mer på havet og bølgene enn på veien og motgående trafikk.

- Jo, men nå er det mars.

- Ja, det er vel fem-seks grader i vannet. Men vi har drakter som er seks millimeter tjukke. Materialet er importert fra Japan til England, så har de laget draktene i England og flydd dem over hit. Det var verre for noen år siden, da vi surfa med sommerdrakter. Da var hemorroidene så lykkelige at de spratt rundt overalt, sier Thomas.

De fleste surferne på Jæren er forhenværende windsurfere. Omtrent tjue stykker holder det gående året rundt. De fleste av dem har skaffet seg deltidsjobb for å få tid til surfingen.

Butikken til Thomas holder stengt hvis forholdene på sjøen er optimale. Det har kundene stor forståelse for. De er surfesjeler.

Vi skjener forbi en bil som holder fartsgrensa.

- Gamle damer med parykk og ny bil, det er det farligste som fins, sier Thomas.

- OOOOOOH! Dette her er svært! Jeg har bare sett det så stort en gang før, hyler Lille-Tore i baksetet.

- Da ble vi skylt helt inn til steinene, og kameraten min fikk vann i lungene og lå og spydde der borte.

Lille-Tore er ute av bilen før den har stoppet.

Thomas orienterer om være og føreforhold i mobiltelefonen igjen:

- Mye større enn head! Skikkelig tube. Venstrebølga er kanonbra; den spytta to ganger! sier Thomas.

Gutta river av seg klærne og åler seg inn i tørrdrakta som er klissvåt etter i går.

Oppe ved varevogna står Audun, piloten. Med lue og solbriller. Han har kjørt nedover mot Egersund og lett etter noen litt snillere bølger. Audun ser skeptisk ut. Han kaster fra seg et eple han har stått og knasket på. Så setter han seg inn i bilen igjen.

- Audun er redd for tuben, forklarer Tore.

Han drar den svarte gummihetta ned over huet og forsegler tørrdrakta med en kraftig glidelås som strekker seg over skuldrene.

Lille-Tore gliser.

- For å si det på en annen måte: Når bølgene er store, må Audun alltid drite.

Tekst: Joachim Førsund
Foto: Agnete Brun

SURFER PÅ BØLGENE: Tross snø, iskaldt vann og fravæer av damer på strendene kaster rundt tjue surfere seg i bølgene på Jæren. Audun (36) er klar til dyst.