Anmeldelse: «The Mule»

Den gamle mannen og dopet

88-årige Clint Eastwood i småvittig og sår historie fra virkeligheten.

GAMMEL OG GOD: Clint Eastwood fleiper med både alderdom og konvensjoner i «The Mule». Video: Warner Bros Pictures Vis mer Vis mer

«The Mule»

4 1 6

Drama/thriller

Regi:

Clint Eastwood

Skuespillere:

Clint Eastwood, Bradley Cooper, Andy Garcia, Dianne Wiest

Premieredato:

11. januar 2019

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

«The Mule»

«Småmorsomt om gammel skurk.»
Se alle anmeldelser

FILM: Det er sagt om Clint Eastwood at han bare har to uttrykk – med og uten hatt. På den annen side har han bortimot 40 filmer på samvittigheten som regissør, så noe befinner det seg åpenbart under den hatten.

I løpet av det siste året har 88-åringen signert hele tre filmer, og i en av dem – «The Mule» - spiller han igjen hovedrollen, for første gang siden «Gran Torino» (2008). Også denne gangen spiller han en gammel krigsveteran, omtrent på hans egen alder.

Gartner og kurér

«The Mule» er basert på en sann historie fra The New York Times, om den gamle mannen som ble kurér for et meksikansk narkotikakartell. I filmen heter han Earl Stone og er profesjonell dyrker av dagliljer. Han reiser USA rundt og vinner priser for de vakre blomstene og bader så heftig i popularitet og oppmerksomhet at han forsømmer kone og barn. Når han går konkurs, har han ingenting annet igjen enn en rusten pickup.

En gjest i en sammenkomst antyder at den gode sjåføren Earl – aldri en bot! – kan tjene noen slanter ved å frakte ting for noen bekjente fra Texas. Og dermed er kurérvirksomheten i gang; det blir både sju og åtte turer, flunkende ny pickup og stadig tykkere seddelbunker i hanskerommet. DEA-agenten (Bradley Cooper) som jakter på denne superkuréren, har ikke snøring.

Komikk

Clint Eastwood forspiller ingen anledning til å lage komikk rundt gamlingen som verken kan sende en sms eller fatte at lesber – «Dykes on bikes» - kjører motorsykler. Han driver sine oppdragsgivere i kartellet til vanvidd ved å ta inn på billige moteller, stå i med tvilsomme damer og godsnakke med trafikkonstabler underveis på narkoruta.

Dette er ikke Clint Eastwoods beste film, her briljerer han mer som skuespiller enn som regissør. Men det er mange vittige episoder underveis. Dessuten en undertone av sårhet i historien om mannen som har forsømt familien og står tomhendt tilbake. Når hans døende kone (Dianne Wiest) spør hvor han har fått alle pengene fra, svarer han: «som luksusgigolo». Ikke så altfor langt fra sannheten, skal det vise seg.

.